Solen skinner på Toten i juni 2021. Kristin Hansen snører på seg turskoene, og gleder seg til en dag i lysegrønn skog sammen med en venninne. Det er blitt mange fotturer denne våren. Kristin har hatt diabetes type 2 siden begynnelsen av 2000-tallet. Hun har aldri helt fått kontroll på blodsukkeret eller lykkes med å endre livsstil.
Inntil nå. Noen måneder med legemiddelet Ozempic har gitt etterlengtede resultater. Tjue kilo er borte. Blodsukkeret er nede. Kroppen er lettere, og turgleden stor.
– Jeg var fornøyd med livet. Endelig hadde jeg fått bedre kontroll på blodsukkeret. Dessverre skulle det vise seg at min diabetes hadde utviklet seg for langt, sier hun.
Når Kristin kommer hjem og tar av seg skoene, ser hun blodflekker på sokkene. Hun har ikke kjent noe mens hun var ute.
Nedsatt følsomhet
Nedsatt følsomhet i tær og føtter er en vanlig komplikasjon av diabetes. Høyt blodsukker over tid, slik Hansen har hatt, kan skade de små blodkarene som forsyner nervene, og dermed også selve nerven. Dette kalles diabetisk nevropati.
Se vår kampanje «Hvorfor vente til skaden har skjedd?»
Historien om Kristin, som måtte amputere begge beina som følge av diabetisk fotsår, belyser det kritiske behovet for forebyggende fotbehandling i helsevesenet for personer med diabetes.
Over 500 med diabetes hvert eneste år må i likhet med Kristin amputere en tå, en fot eller et bein i Norge som følge av diabetiske fotsår.
I vår kampanje krever Diabetesforbundet politiske tiltak for å sikre at helsetjenesten kan både forebygge og behandle slike alvorlige fotsår tidlig.
DIabetesforbundet krever blant annet:
- Fotbehandling på offentlig refusjon: Behandling hos fotterapeut med diabeteskompetanse må innlemmes i den offentlige refusjonsordningen.
- Gjennomføring av årskontroller: Alle med diabetes må få årlige kontroller der systematisk fotsjekk inngår. Dette er avgjørende for å avdekke nerveskader (nevropati) og vurdere risikoen for fotsår i tide.
- Etablering av tverrfaglige fotsårteam: Det må opprettes multidisiplinære fotsårteam på alle landets sykehus for å sikre rask, spesialisert og koordinert sårbehandling slik at flere amputasjoner kan unngås.
Kristin oppdager en blemme på venstre lilletå og et gnagsår på høyre hæl. Hun er utdannet hjelpepleier, og steller sårene slik hun hadde lært: Luft, bandasje og la kroppen hele sårene i fred.
– Hvis jeg hadde visst hvor farlig en liten rift eller blemme kan være for en med diabetes, ville jeg nok tatt det mer seriøst. Men fotsår hadde aldri vært et tema i møte med lege eller sykepleier, forteller Kristin.
Sårene grodde ikke. Dette er også en vanlig følge av diabetes. Høyt blodsukker og dårlig blodsirkulasjonen svekker immunforsvaret. Sår gror saktere, samtidig som risikoen for infeksjon øker.
Søsteren til Kristin sa at sårene så stygge ut, og ville ha henne til lege. Men Kristin hadde ikke spesielt vondt. Dessuten hadde hun hatt sår på føttene før, og de hadde grodd av seg selv.
Tok det ikke på alvor
En drøy måned etter skogsturen verket sårene voldsomt. Kristin hadde høy feber og følte seg elendig. Lilletåen var lilla. Da dro hun til legevakten.
Legen sendte henne hjem med antibiotika, og beskjed om å ta kontakt med fastlegen om et par dager. Han formante også om å ta bedre vare på blodsukkeret.
– Jeg oppfattet det som om fordi jeg hadde diabetes type 2 og blodsukkeret mitt var høyt, kunne jeg ikke vente annet. Han tok ikke sårene på alvor, mener Kristin.
Slikt hadde hun opplevd før: Helsepersonell som anser diabetes type 2 som en «mild» sykdom. Fagfolk som ikke vet at risikoen for komplikasjoner er den samme som for diabetes type 1.
Måtte amputere
Dagen etter legevaktbesøket var Kristins lilletå svart. Blodforgiftning. Til sykehus straks. Hasteamputasjon av tå. Det sto om livet.
– Det er kjedelig å miste en tå, men jeg tok det ikke altfor tungt. Jeg hadde jo ti av dem, påpeker Kristin.
Men hun hadde bare to ben, og det var infiserte sår i begge. Legene opererte Kristin igjen og igjen – i alt 18 operasjoner på to måneder.
3. september 2021 måtte Kristin amputere venstre ben.
Ti dager senere fjernet legene høyre ben.
– Forferdelig. Det er en opplevelse jeg ikke unner min verste fiende, sier hun.
500 amputasjoner årlig
Hvert år må rundt 500 mennesker amputere hele eller deler av foten som følge av diabetisk fotsår. Det er en enorm påkjenning fysisk og psykisk.
Hver amputasjon koster samfunnet én million kroner. Operasjonen skjer nesten alltid etter lang og kostbar behandling for å redde kroppsdelen. I tillegg kommer kostnader knyttet til sykefravær og uførhet.
Mange amputasjoner kunne vært unngått med bedre forebygging og riktig sårstell. Første bud er å sjekke føttene på årskontroll hos legen. Neste er regelmessig behandling hos fotterapeut.
Ingen refusjon for fotterapi
Fotbehandling må betales av egen lomme. Det gis ingen refusjon.
– Hvis jeg hadde visst det jeg vet i dag, ville jeg gått til fotterapeut. Samtidig har jeg alltid hatt trang økonomi, så det er ikke sikkert jeg ville hatt råd. Vi er mange som har det slik, understreker Kristin.
Fem år har gått siden den skjebnesvangre skogsturen. Det har vært desperasjon og fortvilelse, men også mestring og glede.
Én måned etter amputasjon ble Kristin skrevet ut fra sykehus og sendt til rehabilitering på Landaasen. Hun måtte lære seg å leve og bevege seg i verden uten ben. Hjelpemidlene sto klare: Proteser og rullestol. Det tok 1,5 år med beinhard jobbing før Kristin kunne flytte hjem.
– Jeg bestemte meg tidlig: Jeg skulle opp og gå. Jeg er veldig takknemlig for mine lånte ben fra NAV, selv om jeg aller helst skulle vært dem foruten.
Slik skal legen eller diabetespoliklinikken sjekke føttene
Regelmessig fotsjekk hos legen din eller på diabetespoliklinikk er viktig både for å sjekke for problemer og for å kartlegge din risiko for å utvikle fotsår, som vil avgjøre hvordan du skal følges opp videre.
Nasjonal retningslinje for diabetesbehandling anbefaler at alle med diabetes type 2, eller alle med diabetes type 1 som har hatt sykdommen i fem år eller mer, skal få undersøkt føttene sine minst én gang i året.
Hvis du ikke får tilbud om fotsjekk under årskontrollen, bør du be om det!
Dette skal gjøres på fotsjekk
- Kartlegge tidligere fotsår eller amputasjon.
- Undersøke foten (hard hud, sår, feilstilling, hudproblemer).
- Vurdere fotpulsen (blodsikulasjonen).
- Sjekke for symptomer på nevropati (om du føler prikking/stikking, smerter).
- Vurdere følsomheten under føttene ved hjelp av en monofilament-test, eventuelt testing av vibrasjonsfølsomhet med stemmegaffel.
Basert på resultatet av undersøkelsen vil legen eller diabetessykepleieren rangere din risiko for fotsår som enten lav, moderat eller høy, og gi deg en tilpasset oppfølgingsplan.
Du har en normal undersøkelse. Du skal følges opp årlig med sjekk av føttene.
Last ned brosjyren: Råd til deg med lav risiko for fotsår (Helsedirektoratet)
Du har fått påvist risiko for fotsår. Du bør få kontrollert føttene minst årlig. Det anbefales at du selv sjekker føttene dine regelmessig og går regelmessig til fotterapeut.
Last ned brosjyren: Råd til deg med moderat risiko for fotsår (Helsedirektoratet)
Du har to eller flere risikofaktorer for å få fotsår. Du har kanskje hatt sår tidligere, eller du har amputert, har nevropati og/eller nedsatt sirkulasjon. Du bør få kontrollert føttene minst årlig. Det anbefales at du selv sjekker føttene dine regelmessig og går regelmessig til fotterapeut.
Last ned brosjyren: Råd til deg med høy risiko for fotsår (Helsedirektoratet)
