Fra dårlig til greit er godt nok

Overlegen ser hele kroppen. Fotterapeuten jobber helt nede ved tåspissene. Sykepleieren møter dem som allerede har fått sår.

De står på hver sin kant av pasienten, men når de skal si hva som skal til for å unngå diabetiske komplikasjoner, lander de på nøyaktig samme sted: Det trenger ikke være perfekt. Det holder lenge å ha det litt greiere enn i går.

Godt for føttene, godt for hele kroppen

Lars Mejdell Hektoen er overlege ved endokrinologisk poliklinikk og diabetespoliklinikken ved Oslo universitetssykehus. Han ser ofte det samme mønsteret hos pasientene.

– Diabetiske fotsår har svært like risikofaktorer som de fleste andre diabeteskomplikasjoner, sier han.

Røyk, dårlig kosthold og lite bevegelse øker risikoen. Det skjer både direkte og gjennom de tre viktigste risikofaktorene som kan behandles med medisiner: blodsukker, blodtrykk og kolesterol. Men det betyr også at du får mye igjen for innsatsen: Det som er bra for føttene, er bra for resten av kroppen også.

«Ganske greit» er mer enn nok

Hektoen mener budskapet blir oppløftende om man snur det på hodet:

– Dersom en ikke røyker, spiser ganske greit, beveger seg noe, har rimelig god blodsukkerkontroll og når behandlingsanbefalingene for blodtrykk og kolesterol, senkes risikoen for diabetiske fotsår mye. Det gjelder nesten alle andre diabeteskomplikasjoner også.

Han legger vekt på ordene ganske, noe og rimelig. Det er nemlig veldig mye bedre enn ingen bevegelse og dårlig kontroll.

Det kreves altså ikke å gå fra greit til perfeksjon, men fra dårlig til greit. Ingen maratonløp eller streng diett nødvendig.

I tillegg kommer de fotspesifikke rådene: gode sko, jevnlig inspeksjon av føttene sine, og å la være å gå på en fot som har fått sår. Jevnlig fotsjekk hos lege – på årskontroll for eksempel – er også et must.

Unn deg litt velbehag

Personlig fotpleie høres kanskje kjedelig ut. Men hva om det var en liten luksus? Fotterapeut med diabeteskompetanse, Aase Mette Olsen, mener enkle grep for føttene er både nyttige og behagelige. Hun er tydelig på at egenomsorg har alt å si:

– Det enkleste av alt er å smøre føttene hver dag. Mange som har hatt diabetes lenge, får veldig tørr hud, og smøring hjelper huden å holde seg elastisk, sier hun.

Hun oppfordrer også til å følge med på føttene jevnlig, selv når du føler deg frisk og ser frisk ut. Da er det lett å ikke tenke over dem.

– Jo tidligere du begynner å passe på, jo bedre. Mange av pasientene mine sier at hadde de visst dette for tjue år siden, ville de tatt bedre vare på føttene.

Fotterapeuten ser det først

Vi er ikke nødvendigvis eksperter på egne føtter, og det er helt greit. Derfor er jevnlig kontroll hos fotterapeut et viktig forebyggende tiltak. I dag må man betale av egen lomme for fotbehandling, men Diabetesforbundet jobber for at fotbehandling skal komme på refusjon, slik at flere får råd til det.

– Fotterapeuten er ofte den første som ser at noe er i ferd med å skje med føttene, sier Aase Mette.

Hun og kollegene sjekker at negler og hud ser bra ut, for eksempel at en negl ikke ligger og gnager mot nabotåen og lager sår. Har du mye tykk hud, er det lurt å få den redusert.

– Tykk hud over lang tid gir økt trykk, og trykk kan gi sår. Vi forklarer også hver enkelt hva de bør være oppmerksomme på, siden plagene varierer fra person til person, sier hun.

Sykepleieren: speil, tørk og tidlig action

Liv Anne Wiik er sykepleier ved diabetespoliklinikken på Aker sykehus, Oslo universitetssykehus, der de også utreder og behandler diabetesrelaterte fotsår.

Hun er enig i at det viktigste skjer hjemme: Det beste du kan gjøre, er å følge godt med på føttene. Med et lite speil er det enkelt å få med seg undersiden.

Smøring står høyt på listen også hos henne, men én regel er verdt å huske: Ikke smør mellom tærne.

– Der blir det fort hvit, fuktig hud, sprekker og sår eller sopp, sier Wiik.

Tørk derfor godt mellom tærne etter vask, klipp neglene rett over og fil forsiktig av skarpe kanter. Hard hud bør du aldri skjære bort selv. Overlat det til fotterapeuten.

Fotbad bør heller ikke vare mer enn fem minutter i lunkent vann, og temperaturen kan du sjekke med albuen.

Det samme dobbeltsjekk-prinsippet gjelder skoene, og her er rådene hennes enkle:

– Ikke gå barbent, bruk badesko på stranden. Sjekk skoene før du tar dem på. Ta ut sålene og rist godt.

Oppdager du likevel et sår, bør du dekke det til og ta raskt kontakt med fastlegen, eller poliklinikken hvis du følges der. Antibiotika er ofte nødvendig i behandlingen av fotsår.

Når tankene tynger

Lars Mejdell Hektoen peker også på en sammenheng som ofte blir oversett: Psykisk uhelse øker risikoen for diabeteskomplikasjoner, fotsår inkludert. Han tror forklaringen først og fremst ligger i hverdagsutfordringer alle kan møte.

– Vi lever i et samfunn hvor det krever en del å ta gode livsstilsvalg og for eksempel navigere i helsevesenet. Det blir vanskeligere å få til, og droppes ofte, hvis en er deprimert. Ja, bare det å huske medisiner hver dag er mye vanskeligere i en depresjon.

Flaks, uflaks og best mulige odds

Hvem er mest utsatt for fotsår? Ifølge Hektoen er det personer som røyker, er lite aktive og i mange år ikke har hatt god kontroll på blodsukker, blodtrykk og kolesterol.

Men tallene forteller ikke hele historien. Flaks og uflaks spiller inn, og hvor lett det er å ta det som helsevesenet kaller gode valg, er dessverre ikke rettferdig fordelt.

– Det at risikoen øker, betyr ikke at en må få sår. Og en med liten risiko kan også få sår, selv om det er mindre sannsynlig, sier han.

– Flere med diabetes som har hatt et fotsår, eller for den saks skyld hjerteinfarkt, kjenner noen som har hatt høyere HbA1c i mange flere år, røyket mer eller ikke tatt kolesterolmedisinene sine, og ikke fått sår, fortsetter Hektoen.

Poenget er ikke å fordele skyld, men å gi flest mulig best mulige odds. Hektoens hovedbudskap er klart: Den viktigste forebyggingen skjer i hverdagen, og selv moderate forbedringer gir stor effekt. Så smør føttene, ta en runde rundt kvartalet, og la «ganske greit» være godt nok.