Generalsekretær Britt Inger Skaanes kom med kraftsalven i et fullpakket arrangementstelt i Arendal onsdag 12. August. Under Arendalsuka inviterte SMB Norge og Abbott til debatt med tittelen «Konsekvenser av behandling fremfor forebygging av pasienter med type 2 diabetes”».
Paneldeltakerne kom raskt inn på metodevurderingen for tilgang til CGM for personer med diabetes type 2. Beslutningsforum for Nye metoder skal nå avgjøre hvilke grupper av type 2-pasienter som kan få tilgang til sensor/CGM.
Bruk sunn fornuft!
-– Det er uakseptabelt at regelverk, byråkrati og økonomi bestemmer fremfor medisinske vurderinger og sunn fornuft. Type 2-pasienter blir overlatt til seg selv. De sendes hjem fra legekontoret med beskjed om å spise sunnere, trene og gå ned i vekt. Det er ikke alle med type 2-diabetes som trenger sensor, men de som gjør det, bør få, sa Skaanes.
Hun fortalte blant annet om Terje Haugen som fortalte sin historie til TV2.no. Han fikk nei fra fastlegen til å få en CGM, som populært bare kalles sensor. Sensoren kunne gjort blodsukkermålingen til Haugen langt lettere.
Kritisk til metodevurderingen
– I metoderapporten fra Direktoratet for medisinske produkter har de regnet med tre fingerstikk i døgnet, det rimer ikke med forskningen de viser til, der antall stikk er 4,7 i snitt. Diabetesforbundet mener det er enkel matematikk å se at CGM og fingerstikk vil koste omtrent det samme så lenge pasienten stikker seg i fingeren minst seks ganger i døgnet.
I tillegg hevdes det at bruken krever mye opplæring. Vår erfaring er at systemet er særdeles enkelt å bruke og krever minimalt med opplæring og teknologisk innsikt. Nå får vi et skille mellom dem som har råd til å kjøpe sensoren selv, og de som ikke har det. Det er uverdig, sa Skaanes.
Artikkelen fortsetter under boksen.
Disse type2-pasientene bør få CGM
- Pasienter som bruker insulin i mangeinjeksjonsbehandling (både hurtigvirkende og landtidsvirkende insulin).
- Pasienter som bruker 1-2 doser langtidsvirkende insulin og er plaget med tilbakevendende hypoglykemier hvor problemet ikke lar seg løse ved å justere behandlingen.
Disse personene kan ha nytte av kortvarig bruk av sensor, mener Diabetesforbundet.
Det kan for eksempel være 2-4 uker i følgende situasjoner:
- Ved opplæring og/eller behov for økt motivasjon til sunne levevaner. Brukere kan ha god nytte av å se hvordan glukosenivået påvirkes av dagliglivets aktiviteter, først og fremst av kost og fysisk aktivitet.
- Ved utredning av utilfredsstillende blodsukkerregulering. Sensor kan vise når på døgnet, og i hvilke situasjoner blodsukkeret er særlig høyt eller lavt.
Dette sa politikerne
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) fortalte at han har kjempet for at type2-pasienter skal få CGM i 10 år. Nå er han ikke lenger medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, men snakker likevel varmt om sensoren.
– Det er frustrerende at det blant annet tar lang tid før metodevurderingen er klar. Terje er ikke alene om å få nei. Det er mange som ham. Jeg forstår heller ikke at Arbeiderpartiet ikke får fortgang i dette. Dette er god butikk og bør inn i blåreseptordningen, sa han.
Arbeiderpartiets Even Rød, som har gått fra helse- og omsorgskomiteen til finanskomiteen, var noe mer tilbakeholden.
-Under Arendalsuka og ellers får vi en rekke henvendelser fra flere pasientgrupper med tilsvarende ønsker og behov. Vi må derfor se på helheten og utgiftene samlet. Jeg skal heller ikke overstyre fagpersonenes vurderinger. Jeg er lærer fra Kongsberg, ikke helsepersonell, sa Rød.
Usikker når det blir avgjort
Når Beslutningsforum for nye metoder skal behandle saken, er foreløpig uklart. Den var satt opp på agendaen før sommeren, men ble utsatt på ubestemt tid.
-Vi følger utviklingen med argusøyne. Det er utfordrende at agendaen for møtene i beslutningsforum blir offentliggjort bare én uke før møtet, sier Skaanes.
Fakta
Beslutningsforum for nye metoder skal vurdere hvilke pasientgrupper med diabetes type 2 som bør fåk ontinuerlig vevsglukosemåler (CGM) dekket av det offentlige.
Saken har vært til behandling i Beslutningsforum, men ble utsatt fordi forumet ønsket å avklare detaljer rundt organisering og økonomi.
Det er foreløpig uvisst når saken kommer til ny behandling.
Dette er kriteriene for CGM for diabetes type 2
Når beslutningsforum vurderer tildeling, følger de lovfestede prioriteringsreglementet i norsk helsevesen. Det baserer seg på tre hovedkriterier:
- Nyttekriteriet: De vurderer den medisinske effekten av CGM målt mot tradisjonelle fingerstikk.
- Ressurskriteriet (Kost-nytte): Myndighetene veier de økte kostnadene ved utstyret opp mot potensielle besparelser, slik som færre senskader, redusert behov for innleggelser og lavere forbruk av manuelle teststrimler.
- Alvorlighetskriteriet: Det vurderes hvor alvorlig sykdommen eller risikoen for fremtidig funksjonsnedsettelse er uten bruk av sensoren.