Den vanligste komplikasjonen av diabetes er forandringer på netthinnen, kalt diabetisk retinopati. Tilstanden ses hos en tredel av alle med diabetes. Hos én av ti er retinopatien så alvorlig at den truer synet.
For noen tiår siden ble mange mennesker med diabetes blinde med årene. I dag mister de færreste synet helt, takket være bedre behandling. Men andelen med øyesykdom er fremdeles høy, og antallet pasienter med diabetes øker.
Fagfolk har to soleklare råd: Pass på blodsukkeret, og få undersøkt øyebunnen regelmessig.
Ragnhild Wivestad Jansonn. Foto Synni Sofi.
- Den viktigste årsaken til diabetisk retinopati er forhøyet blodsukker over tid. Det kan sette i gang en rekke uheldige prosesser i netthinnen, forklarer Ragnhild Wivestad Jansson.
Hun er overlege og forsker ved øyeavdelingen, Haukeland universitetssjukehus.
Millioner av kravstore celler
Netthinnen er høyspesialisert. Den har mer enn 130 millioner sanseceller (staver og tapper) som registrerer lys, og drøye 1 million nerveceller som sender signaler ut av øyet. Netthinnen er det vevet i kroppen som trenger mest energi for å fungere. Det er særlig på grunn av de 125 millioner stavcellene som sørger for at vi ser i mørket. Netthinnen er avhengig av god blodforsyning fra friske blodkar.
Langvarig høyt blodsukker skader nervecellene og ødelegger blodårene som forsyner netthinnen med oksygen og næringsstoffer. Hvis store nok områder av netthinnen får for dårlig blodforsyning, vil øyet forsøke å reparere ved å produsere et signalstoff kalt vaskulær endotelial vekstfaktor (VEGF). Det stimulerer dannelse og vekst av nye blodkar (proliferasjoner).
Men de nye blodkarene er unormale. De bedrer ikke oksygentilførsel, og de lekker, blør og lager arrvev.
Endringer, men ingen symptomer
Øyelegen understreker at forandringene på netthinnen skjer gradvis over tid.
– Pasienter kan ha få eller ingen symptomer, men likevel trenge behandling. Derfor er regelmessige øyeundersøkelser så viktig, forklarer Jansson.
Nasjonal faglig retningslinje for diabetes anbefaler at alle som får påvist diabetes skal henvises til øyescreening. Screening gjøres ved å fotografere øyebunnen. Deretter vurderes bildene av trent helsepersonell eller kunstig intelligens.
Personer med type 2 skal henvises til screening innen tre måneder fra diagnosetidspunkt, mens personer med diabetes type 1 skal henvises innen fem år (men tidligst fra 10 års alder).
Anbefalingene følges ikke
Anbefalingen blir ikke fulgt, viser tall fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). I snitt fikk 76 prosent av personer med type 1 undersøkt øyebunn i 2025. For personer med diabetes type 2 er andelen enda lavere (65 prosent).
Tallene viser også stor og uønsket geografisk variasjon. Ved noen sykehus får 90 prosent av pasienter med diabetes øyebunnundersøkelse, ved andre kun 20 prosent.
NDV mener andelen pasienter med diabetes type 1 som får sjekket øynene er «alarmerende lav» flere steder i landet.
– Hvis pasienten sjekker øyebunnen regelmessig, oppdager vi vanligvis synstruende netthinneforandringer tidsnok for behandling, sier øyelege Jansson.
Effektiv behandling
Ved milde og moderate endringer på netthinnen er behandlingen å regulere blodsukker og blodtrykk, holde seg fysisk aktiv og sjekke øynene jevnlig.
Mer alvorlig retinopati kan behandles med injeksjoner av antistoffer mot signalstoffet (VEGF) som forårsaker blødning, lekkasje og vekst av unormale blodkar i netthinnen. Injeksjonen settes rett i øyet, og må ofte gjøres flere ganger.
Laserbehandling er effektivt for den alvorligste formen for diabetisk retinopati. Laseren brukes til å brenne bort bittesmå deler av perifert netthinnevev. Det reduserer netthinnens behov for oksygen.
Dersom annen behandling ikke fungerer, kan øyeoperasjon være nødvendig.
– Det fins god og effektiv behandling for diabetisk retinopati. Nøkkelen er å oppdage forandringer på netthinnen så tidlig som mulig, understreker Jansson.
