Den erfarne psykologen fra Kristiansand, som blant annet svarer som ekspert på Diabeteslinjen, har jobbet klart mest med type 1-relaterte problemstillinger. Men, understreket hun: Mye er felles for diabetes type i og type 2, også fra et psykologisk ståsted.

Likevel er det spesielt ett skille som er markert:

– Når vi hører ordet skam, tenker vi oftest intuitivt på noe negativt og smertefullt. Og skammen er ofte vanskelig å sette ord på, sa hun, før hun viste følgende tekst: «Tone har diabetes type 2 og er overvektig. Hun får ofte beskjed av legen om at hun må slanke seg, men ingen hjelper henne med hvordan hun skal få dette til. Hun er skamfull over å ha diabetes type 2 og tenker at folk tror hun har spist på seg sykdommen.»

– Vi pepres med vellykkethet. Og bare bruk av ordet livsstilssykdom er med på å danne ordet skam. Det er et dårlig utgangspunkt for endring. Det er ikke sånn at når du går ut fra legekontoret med beskjed om å endre levevanene dine, så er det gjort på to minutter. Sånn fungerer det ikke.

Litt senere i foredraget viste hun et nytt bilde som illustrerte dette: «Folk endrer ikke livsstilen basert på hva de vet, de gjør det basert på hva de føler».

Blir det vi tenker

Og følelser er som kjent nært knyttet til tanker:

– Jeg vil påstå: Vi blir det vi tenker! Negative og positive tankesirkler; har dere lagt merke til hva det gjør med dere? Jeg var selv nede i kjelleren etter en smell, for mange år siden. Jeg tenkte at «Lenger ned enn dette kommer du ikke!» Jeg satte foten på det første trinnet og forsøkte meg, klatret meg langsomt oppover, passet på å ikke klatre så fort at jeg plutselig ramlet helt ned igjen, var bildet psykologen brukte, før hun trakk fram et sitat fra Victor Frankl:

«Alt kan tas i fra et menneske, bortsett fra én ting: friheten til å velge innstilling i enhver gitt situasjon.»

– Hvor mange av dere har senkomplikasjonsspøkelset i bakhodet?

Seks hender i været.

– Det ligger der og murrer. Men vi vet hvem som tåler hva og hvor mye. Det er derfor vi forsøker å sikre oss. Noen som kjenner seg igjen i å ha triste perioder, uro og angst?

Omtrent like mange forsiktige nikk.

– Ikke la det bygge rede og vokse. Det er normalt; la det komme og gå litt, slik livet ellers fortoner seg. Dere vet selv hvor skoen trykker, hva dere strever med, hva dere ikke forstår. Hender det at dere ikke forstår blodsukkeret?

Nikk igjen.

– Dere må prøve å lære av situasjonen: Hva skjer? Og én ting er helt sikkert: Press og tvang fungerer ikke. Det fører til frustrasjon, irritasjon, skyld og motstand.

Endre tanker

Da må det være helt andre ting som motiverer, viste hun til:

– Hvordan kan vi endre unyttige tanker? Automatiske tanker kan være at det er urettferdig, at du ikke klarer det, at det er typisk deg å feile, folk synes du er rar, mye stress, lei … Alternativt kan du tenke: Jeg har hatt uflaks, jeg skal gjøre så godt jeg kan, jeg er spesiell, jeg må bare planlegge litt, nå kan det bare gå bedre…

Fem grunnleggende punkter kom opp:

  • Aksept/forsoning
  • God selvomsorg
  • Forståelse og kunnskap
  • Støtte fra andre
  • Ta ansvar selv

Randi Abrahamsens avsluttende budskap til de unge type 2-erne som var samlet på et Gardermoen-hotell den siste helgen i januar, var:

– Finn deres eget påfyll! Vi må alle fylle på med det som gjør livet vårt bra, og det kan gjerne være noe helt annet – og bedre – enn å løpe 30 minutter hver dag. Jeg har mitt påfyll, som roer meg ned og har en positiv effekt på hele meg. Det er dere som kjenner dere selv!