Diabetes type 1
Også kalt insulinavhengig diabetes – oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av grunner vi ikke kjenner til har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer og diagnosen blir derfor raskt stilt.
Diabetes type 2
Personer med diabetes type 2 produserer insulin, men kroppen klarer ikke å produsere nok, eller å nyttiggjøre seg insulinet. I utgangspunktet behandles diabetes type 2 med endringer av levevaner, en del får antidiabetika, og noen må etter hvert også over på insulin. Arv er en vesentlig faktor for å utvikle diabetes type 2. I tillegg kan inaktivitet, overvekt og usunt kosthold, lite søvn og stress virke inn på risikoen.
Svangerskap og diabetes
Graviditet og diabetes er i dag helt forenelig. Risikoen for barnedødelighet er på nivå med hva den er for fødsler hos kvinner uten diabetes. Diabetes i svangerskapet kan være en av tre typer:
• Diabetes type 1 (finnes vanligvis før svangerskapet)
• Diabetes type 2 (finnes vanligvis før svangerskapet)
• Svangerskapsdiabetes (oppstår i svangerskapet og går vanligvis over etter svangerskapet).
LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult)
Skjult autoimmun voksendiabetes, som kjennetegnes ved å ha antistoffer mot de insulin-produserende betacellene som også personer med diabetes type 1 har. Personer med LADA har klinisk ikke behov for insulinbehandling i begynnelsen og heller ikke i en periode på i hvert fall 3 måneder, oftest lengre. Studier viser imidlertid at de som får LADA oftest utvikler behov for insulin flere år tidligere enn de med diabetes type 2.
MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young) og nyfødtdiabetes.
Genetisk diabetes som ofte debuterer i ungdomsårene. Kan behandles med kost, antidiabetika og/eller insulin. Personer med MODY har evnen til å produsere store mengder insulin men har en defekt glukosesensor i de insulinproduserende cellene slik at de ikke slipper riktige mengder insulin ut i blodet ved behov.
Nedsatt glukosetoleranse
Har du nedsatt glukosetoleranse (IGT – Impaired Glucose Tolerance), er du i faresonen for å utvikle diabetes type 2. Nedsatt glukosetoleranse defineres ut fra resultatene etter en glukosebelastning: Det fastende blodsukkeret er under 7,0 mmol/l, og verdien etter to timer er mellom 7,8 og 11,1 mmol/l.
Eksokrin diabetes (diabetes type 3c)
Sekundær diabetes som skyldes sykdom eller skader i fordøyelsesdelen av bukspyttkjertelen, som igjen virker inn på de Langerhanske øyene, hvor de insulinproduserende betacellene ligger. De vanligste årsakene er pankreatitt (betennelse) eller kirurgiske inngrep, f.eks. etter svulst. Sekundær diabetes kan også komme av sykdom i skjoldbruskkjertelen (hyperthyreose) eller binyrene (for mye kortisol)
«Brittle» diabetes
Labil diabetes type 1 med svært uregjerlig blodsukker på tross av optimal insulinbehandling.
Diabetes type 3
Brukes av Diabetesforbundet om familie og vennekrets til personer med diabetes.
Diabetes type 4
Brukes av Diabetesforbundet om helsepersonell som til daglig jobbber med diabetes.