Hei, jeg hatt diabetes type 1 i godt over 20 år med en bra hba1c, opplever likevel det svært utfordrende å kommunisere med helsepersonell på poliklinikken. Jeg trenger rett og slett noen tips til hvordan jeg kan kommunisere med helsepersonell på konsultasjonene på en slik måte at jeg får hjelp med det jeg selv synes er utfordrende.
Særlig etter at de nye, teknologiske hjelpemidlene kom, opplever jeg at samtlige helsepersonell (og jeg kommer omtrent til en ny person for hver time jeg har hos den lokale poliklinikken) kun fokuserer på tallene og dataene fra sensor/pumpe. Jeg synes ikke dette er veldig produktivt, og jeg blir ikke noe flinkere eller klokere av at noen påpeker at jeg hadde to lave blodsukkeret kl. 12 og 21 forrige onsdag, eller at blodsukkeret mitt var altfor høyt for to uker siden. Jo takk, jeg vet jo det, jeg ser jo de samme tallene selv hele tiden hver dag. Det er jo lett i ettertid å se at jeg gjorde noe feil, dessverre ikke like lett å forutse det i forkant. Når jeg prøver å stille spørsmål med ting jeg synes er utfordrende, f.eks. trening, opplever jeg at de er lite interessert i å snakke om det. Forventer ikke at helsepersonell skal gi meg en fasit, men hadde bare vært greit og hatt noen andre enn meg selv å diskutere utfordringene og mulige strategier som kan prøves ut. Men det er de lite interessert i, får bare tilbakemelding om at ja det kan være vanskelig og jeg bare må prøve meg frem med å justere insulinet og karbohydratinntaket før de går tilbake til skjermen sin for å se og kommentere den siste ukens blodsukkerverdier.
Antar timene er satt opp for min egen del og at jeg selv skal ha utbytte av dem? Derfor lurer jeg på hvordan jeg kan kommunisere problemene og utfordringene jeg selv opplever på en slik måte at helsepersonell blir interessert i å prøve å hjelpe meg med det?
Hei!
Dette høres svært utfordrende ut, men er dessverre ikke ukjent. Avtalene på poliklinikken er for deg og selv om de har noen punkter de skal gjennom på årskontroll, skal de være nyttige for deg.
Dersom du føler du kan det/har overskudd til det, kan du skrive ned på forhånd eller forberede deg på å være tydelig på dine behov neste gang du skal på den lokale poliklinikken. Du kan for eksempel si/lese opp at du vet de vil se tallene fra CGM og forstår at de tenker det er eneste måten de kan hjelpe deg på, men at du trenger noe annet i dag. Videre kan du si at du ser tallene hele tiden, hver dag og at du vet når blodsukkeret ditt er lavt eller høyt og du vet også hva du bør gjøre med det, men av og til blir ikke blodsukkeret slik du hadde tenkt og det er slik det er å leve med diabetes type 1.
Du kan videre si at du kunne tenke deg å bruke deler av dagens time på å snakke om trening ved diabetes type 1. Beskriv da hva dine utfordringer er og spør om de for eksempel vet om noen andre som trener med diabetes type 1 og om de vet hva de gjør. Si at det er noe du er opptatt av og for at du skal leve et godt og fleksibelt liv med diabetes, kunne du tenke deg å drøfte dette med noen som kan diabetes type 1. Det er selvsagt ikke sikkert dette vil hjelpe, men kanskje de vil tenke seg litt om og forstå at personer med diabetes lever vanlige (og litt uvanlige) liv med diabetes og har ulike ting de er opptatt av på ulike tider.
Jeg vil også anbefale deg å oppsøke samlinger eller kurs eller kontakte en likeperson i Diabetesforbundet, da det å snakke med andre som har diabetes kan være like nyttig som å snakke med helsepersonell. Det finnes ulike grupper på Facebook som «Aktiv med diabetes» men der er det mange som er svært aktiv så det er nok lurt å være litt kritisk før du blir med i slike grupper på sosiale medier som ikke er moderert av fagpersoner.
Du har all rett til å be om hjelp og bruke tiden til det som er nyttig for deg så jeg støtter at du gir beskjed. Jo flere som gjør det, jo mer må de endre strategi.
Lykke til!
Hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland
Psykologspesialist
Psykologspesialist og PhD, Diabeteslinjen | NYBORG