1948 - Den spede begynnelsen

30. september 1948 har Landsforeningen for Sukkersyke konstituerende møte i Universitetes gamle festsal, etter at Dagfinn Kluge året før hadde overtalt dr. Erling Wang til å bli medisinsk medarbeider. Oppmøtet er godt, medlemskontingenten settes til fem kroner per person. Det blir 108 nytegnete medlemmer og 834 kroner i kontanter. Medlemstallet er nå 115.

Under møtet ble det kunngjort hva som skulle være Landsforeningens formål: å virke til beste for sukkersyke. 

Dette søkes oppnådd ved:

  • Å spre opplysninger og gi råd til sukkersyke
  • Å virke som de sukkersykes talerør overfor offentligheten og myndighetene
  • Å utvide og lette adgangen til opphold på sanatorier, rekonvalesenthjem og feriehjem
  • Å yde økonomisk støtte til opphold på slike steder for medlemmer med dårlig økonomi
  • Å støtte den vitenskapelige sukkersykeforskning
  • Å fremme den kontrollerte fremstilling av spesielle mat- og drikkevarer for sukkersyke
  • Å holde kontakt med utenlandske diabetesforskere og diabetikerforeninger for derved i tide å dra nytte av deres nyvinninger
  • Å søke å få løftet vekk det hemmelighetens slør som gjerne har omgitt sukkersyken, ved å gjøre dens virkninger og diett mer kjent for således å møte rett forståelse av folk flest; i det hele gjøre eksistensmulighetene mest mulig lik vanlige friske menneskers og derved livet så lett som mulig, det vil igjen si lik de fullverdige samfunnsborgere vi vet vi er

1950-tallet:

Matvarer tilpasset sukkersyke kommer gradvis i fokus. Jakkemerker og sommerfugler i plast blir en viktig inntektskilde. I 1950 gis bladet Diabetikeren ut for førstegang, og i 1954 arrangeres den første sommerleiren for barn, 35 barn deltok i tre uker på Golå Høyfjellshotell.

Ved slutten av tiåret har Landsforeningen ca. 3.000 medlemmer og 29 lokalforeninger.

1960-tallet:

Laserbehandling av øynene tas i bruk. Sommerfuglene er fortsatt et inntektsbringende «varemerke».

I 1967 blir det første kurset for mødre med sukkersyke barn arrangert – også den første sommerleiren for ungdom, med 14 dager på Hankø. Det første spesialnummeret av Diabetikeren for helsepersonell gis ut.

På slutten av tiåret har Landsforbundet ca. 6.000 medlemmer og 35 lokalforeninger.

1970-tallet:

Tiåret er preget av mange kamper rundt skatt, dekning av utgifter og andre rettigheter. I 1972 utføres den første nyretransplantasjonen på en person med diabetes, og i 1977 blir utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

Ved utgangen av 1970-årene har forbundet 9.500 medlemmer og 58 lokalforeninger.

1980-tallet:

Informasjonssarbeid er i fokus. Sukker er ikke lenger «erkefienden» – og kan inntas i «svært små mengder». I 1985 viser HUNT-undersøkelsen (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at 100.000 har diabetes i Norge, 20.000 av dem uten å vite det.

Ved utgangen av tiåret har forbundet fylkeslag i alle fylker, 132 lokalforeninger og 19.300 medlemmer.

1990-tallet:

«Fra lydighet til selvstendighet» blir stadig viktigere, i organisasjonen, blant helsepersonell og ikke minst blant brukerne.

I 1993 opphører merking av varer spesielt for personer med diabetes, men det skjer brått og uten hensyn til forbundets klart uttalte ønske om å ha bedre varedeklarasjoner på plass først.

I 1998 opprettes veiledningstjenesten Diafonen (Diabeteslinjen i dag).

2000-tallet:

Politiske allianser og nye nettverk etableres, og forbundet blir mer politisk synlig – med en rekke saker på agendaen. Egenmestring får stadig mer oppmerksomhet. Kosthold blir også prioritert i stadig større grad – blant annet med aktiv jobbing for nøkkelhullsmerking.

Forebygging seiler også opp som et viktig arbeidsfelt, og Diabetesrisiko-testen får midler over statsbudsjettet.

Ved utgangen av tiåret har Diabetesforbundet ca. 41.500 medlemmer.

2010-tallet:

Diabetesforbundet – og diabetes – blir klart mer synlig, både gjennom presseoppslag og i sosiale medier. Det politiske arbeidet prioriteres også stadig høyere, og forbundet inviteres til både høringssvar og representasjon i flere sentrale utvalg. Kvalitetssikring av stadig nye og bedre hjelpemidler er et viktig tema – likeledes samme tilgang til dem for alle. Per 4. april 2018 har Diabetesforbundet 32 175 medlemmer.

2013: En egen NCD-strategi vedtas politisk, utviklet av forbundet sammen med alliansepartnerne Kreftforeningen, LHL og Nasjonalforeningen for folkehelse.

2017: Ny nasjonal diabetesplan 2017–2021 blir lansert. Refusjon på FGM-løsningen FreeStyle Libre er et gjennomgangstema i både det politiske arbeidet og nyhetsbildet. Diabeteslinjen har for første gang flere enn 5000 henvendelser, etter å ha åpnet også for chat i mars året før.

Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsdiabetes vedtas. På Verdens diabetesdag 14. november deles Diabetesforbundets forskningspris ut for første gang, til professor Pål R. Njølstad.

2018: 30. september er Diabetesforbundet 70 år, og det markeres landet rundt. Samme dag tas nye HbA1c-tall i bruk (mmol/mol i stedet for prosent).

2019: 1. mars blir nye sensorer og pumper blir tilgjengelig etter mange års kamp.

2020: Koronapandemien rammer Norge. Diabetesforbundet utvider Diabeteslinjens åpningstider, lanserer ny nettside og får på plass en rekke digitale tilbud.

2021 – Bjørnar Allgot trer av som generalsekretær etter 29 år og blir tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store innsats for diabetessaken. Diabetesforbundet fortsetter å utvikle digitale kurs og webinarer, og medlemstallet øker.

2023 – Nasjonal diabetesplan videreføres. Stortinget vedtar et lovforbud mot usunn reklame rettet mot barn under 18 år.