De første årene

Da insulinet ble oppdaget i Canada i 1921, gikk diabetes endelig fra å være en dødsdom til å bli en sykdom du kunne leve med.

Men hverdagen som «sukkersyk» var likevel langt fra enkel. Behandlingen var tøff og legene kunne lite om sykdommen. Du ble nektet førerkort og offentlige stillinger. Insulinet måtte du betale selv, og det fantes knapt noen som forsket på diabetes i Norge.

Det var på tide å samle kloke hoder til kamp for diabetessaken.

30. september 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

→ Les hele vår historie her:  Fra Landsforening for sukkersyke til Diabetesforbundet

Hver dag siden har Diabetesforbundet kjempet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for alle med diabetes.

I 1948 var det langt flere hindre i veien for et godt liv med diabetes. Du kunne verken bli lærer, sykepleier eller offentlig ansatt. Å kjøre bil kunne du bare glemme, og det fantes ingen offentlige støtteordninger som omfattet diabetes.

Heldigvis stiller vi sterkere i dag. Men fortsatt er det nok av saker som krever Diabetesforbundets engasjement. Her er en oversikt over viktige saker gjennom årene, og hva vi kjemper videre for.  

Våre milepæler

1921 – Forskere i Canada oppdager insulinet.
1922 – En 14 år gammel døende gutt i Toronto er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 27 år gammel av lungebetennelse.
1923 – De første norske diabetespasientene får den livreddende insulinbehandlingen.
1948 – Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.
1953 – Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.
1954 – Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en nesten årlig tradisjon.
1956 – Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.
1958 – Forbundet oppretter forskningsfondet.
1977 – Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.
1998 – En gratis veiledningstjeneste, det som nå er Diabeteslinjen, blir opprettet.
2004 – Utviklingen av den første nasjonale diabetesplanen vedtas.
2014 – Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.
2015 – Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.
2017 – Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.
2018 – Diabetesforbundets medlemsforsikring lanserer livsforsikring.
2019 – Nye sensorer og pumper blir tilgjengelig etter mange års kamp. 
2020 – Koronapandemien rammer Norge. Diabetesforbundet utvider Diabeteslinjens åpningstider, lanserer ny nettside og en rekke digitale tilbud.
2021 – Bjørnar Allgot trer av som generalsekretær etter 29 år og blir tildelt Kongens fortjenstmedalje for sin store innsats for diabetessaken. Diabetesforbundet fortsetter å utvikle digitale kurs og webinarer, og medlemstallet øker.
2023 – Nasjonal diabetesplan videreføres. Stortinget vedtar et lovforbud mot usunn reklame rettet mot barn under 18 år. 

 

Kampen fortsetter!

Til tross for mange seiere, er det fortsatt store utfordringer for barn og voksne med diabetes i dag. 

Diabetesforbundet kjemper i dag for:

  • Utjevning av sosiale helseforskjeller og forebygging av diabetes type 2.
  • At alle får tilgang til effektive og moderne legemidler og tekniske hjelpemidler som gir et bedre og tryggere liv med diabetes.
  • Bedre rettigheter. 
  • Mer forskning på diabetes og diabetesbehandling.
  • Styrket lærings- og mestringstilbud til personer med diabetes.
  • Økt kunnskap om diabetes i helsetjenestene, slik at alle med diabetes får best mulig behandling.

Vi takker våre medlemmer og støttespillere – sammen er vi sterke!