Det må bli lettere for alle å leve sunt

Folkehelse

Vi mener:

• At det bør etableres en merkeordning som gir forbrukerne informasjon om hvilken mat som er usunn.
• At alle barn må sikres tilgang til en valgfri fritidsaktivitet. Aktiviteten må være tilgjengelig for alle uavhengig av familiens økonomiske situasjon.
• At det må settes konkrete og forpliktende mål om utbygging av turstier, sykkelveier, utendørs treningsarenaer, lekeplasser og grønne rekreasjonsområder i alle kommuner.
• At kommunale og frivillige utlånsordninger til fritidsutstyr må styrkes.

Diabetes type 2 er en av de mest alvorlige globale og nasjonale folkehelseutfordringene i vår tid. Antall tilfeller med diabetes type 2 har fordoblet seg i Norge de siste 20 årene. For diabetes type 2 er det en klar sammenheng mellom arvelig disposisjon, fysisk aktivitet og kosthold. Gode levevaner er avgjørende for god helse og forebygging av sykdom. Diabetesforbundet mener at folkehelsearbeidet har lagt for stor vekt på individets ansvar for egen helse, og mindre på de strukturelle samfunnsforholdene vi lever i. Helsen vår påvirkes ikke bare av den enkeltes valg og levevaner, men også av samfunnsmessige betingelser som økonomi, utdanning, arbeid, bomiljø, sosialt nettverk og tilgang til helsetjenester.

Diabetesforbundet mener forebygging av ikke-smittsomme sykdommer er en nøkkel til en bærekraftig helsetjeneste. Dette innebærer strukturelle grep som sunn skatteveksling, gratis skolemåltid og mer fysisk aktivitet i skolen samt fokus på tidlig oppdagelse og rask behandling hos utsatte grupper i befolkningen. Gjennom lovgivning, pris og avgifter, og fysisk tilgjengelighet som gang og sykkelveier, kan samfunnet gjøre det lettere for den enkelte å ta valg i hverdagen som er bra for helsa.

Å etablere gode vaner tidlig er viktig for god helse senere i livet. Derfor mener vi at det må satses mer på forebyggende folkehelsetiltak rettet mot barn og unge.

En viktig del av Diabetesforbundets folkehelsearbeid gjøres gjennom vårt samarbeid i NCD-alliansen. Les om arbeidet her.

Prispolitiske virkemidler

Vi mener:

• At det må utformes og innføres en avgift på sukkerholdige varer og alkoholfrie drikkevarer som er helsemessig begrunnet.
• Innføre sunn skatteveksling med helsebegrunnede avgifter på usunne varer som tobakk, alkohol og usunn mat og drikke.
• Subsidiere sunne mat- og drikkevarer, slik at vi får en prisreduksjon på frukt, bær, grønnsaker og fisk.

Bakgrunn

Vi vet at levevaner henger sammen med sosiale forhold og strukturelle faktorer. Verdens helseorganisasjon understreker at samfunnet må legge til rette slik at det blir enklere for den enkelte å ta sunne valg. Vi mener prisvirkemidler på matområdet må brukes mer aktivt i arbeidet for å fremme sunnere matvaner, forebygge overvekt og for å utjevne sosiale helseforskjeller.  Avgifter som gjør usunne varer dyrere og sunne billigere er nødvendig, og det må gjenspeiles i den økonomiske politikken.

Skolen som folkehelsearena

Vi mener

• At det må innføres 1 time fysisk aktivitet i skolen hver dag.
• At alle barn i grunnskolen får tilgang til et gratis, sunt og næringsrikt måltid i løpet av skolehverdagen. Måltidet må være i tråd med de nasjonale kostholdsrådene.

Bakgrunn

De sosioøkonomiske forholdene barn lever i og foreldrenes helseatferd har betydning for barns helse og levevaner resten av livet. Gode vaner må etableres tidlig og barn og unge må få kunnskap til å selv kunne ta helsefremmende valg. Det er derfor viktig med tiltak på de arenaene hvor man når ut til barn og unge, på tvers av sosiale skillelinjer. Dette gjør barnehage og skole til viktige folkehelsearenaer hvor det bør være økt fokus på å etablere gode kost- og aktivitetsvaner tidlig.

Fysisk aktivitet i barndommen danner grunnlaget for god helse, mestring og velvære som voksen. Det er dokumentert at 1 times fysisk aktivitet hver dag gir bedre fysisk form for dem som trenger det mest. Vi mener derfor at skolene bør innføre 1 times daglig fysisk aktivitet for alle elever. Forskning viser at aktivitetsnivået hos barn og unge synker med økende alder og blant norske 15-åringer er det i dag kun halvparten som tilfredsstiller anbefalingen om 60 minutters aktivitet hver dag. Barn og unge med innvandrerbakgrunn har i tillegg et lavere aktivitetsnivå enn etnisk norske barn.

Gode kostholdsvaner legges i barndommen, og barn spiser et av dagens viktigste måltider på skolen. Innføring av et gratis skolemåltid på 1. –10. trinn vil være et tiltak som bidrar til at sunne matvaner etableres tidlig og at alle barn sikres et sunt måltid hver dag. Gratis skolemåltid vil også være et effektivt sosialt utjevnings- og integreringstiltak. Tiltaket bør være universelt og likt for alle skoler slik at man får skolemat uavhengig av skoletilhørighet og bosted. Måltidet som serveres bør være i tråd med de nasjonale kostholdsanbefalingene.