Vi mener:
- Innkjøpssystemet bør raskere kunne ta inn nye, innovative produkter som gir brukerne bedre behandling. Det gjelder særskilt insulinpumper og sensorer
- Personer med diabetes må få det utstyret som passer best til deres sykdomsbilde, behov og livsstil
- Det må legges bedre til rette for overføring av brukerdata fra pumper og sensorer til behandlere
- Tilgangen til moderne diabetesutstyr må være lik uansett hvor man bor i landet
- Ansatte i helse- og omsorgssektoren må få oppdatert kunnskap om behandlingshjelpemidler for best mulig utbytte av funksjonaliteten i utstyret
- Takstsystemene må oppdateres slik at helsetjenestene kan ta i bruk ny teknologi
Bakgrunn
Innkjøpssystem: Diabetesbehandlingen har de siste årene vært gjennom en teknologisk revolusjon som har bidratt til bedre egenbehandling og livskvalitet. Men dagens innkjøpssystem, med anbud og fireårige rammeavtaler på sensorer og insulinpumper, gir ikke godt nok rom for rask innføring av moderne diabetesteknologi.
Tilgjengelig utstyr: Helseforetakenes rammeavtaler for sensorer og insulinpumper inneholder flere ulike produkter i prioritert rekkefølge. Behandlende lege oppfordres av helseforetakene til å velge utstyret som er prioritet 1, av hensyn til lavest mulig pris. Diabetesforbundet mener at alle sensorene og insulinpumpene i rammeavtalen er av svært god kvalitet. Det er likevel viktig at hver enkelt pasient får en individuell vurdering og behandlingshjelpemidler som passer for dem.
Trygg dataoverføring: Mobilapplikasjoner benyttes til å lese av målinger, og dette kan sendes direkte til helsepersonell som kan følge blodsukkeret gjennom dagen. Muligheten for digitale konsultasjoner er noe mange ønsker, og som kan spare både tjenesten og brukerne for tid og kostnader. For å få dette til trengs det bedre tilgang til utstyr og programvare for trygg overføring av brukerdata fra pumper og sensorer til behandlere. Dette er spesielt viktig ved telefon- og videokonsultasjoner.
Bruk av e-konsultasjon: Økt digitalisering må supplere og forbedre behandlingen, men kan ikke erstatte fysiske møter med helsepersonell. Personer med diabetes må fortsatt ha fysiske kontroller for å gjennomgå anbefalte prosedyrer og snakke om egenbehandling, mestring og psykiske utfordringer.
Flere med vanskelig diabetes type 2 bør få CGM
Et mindretall av personer med diabetes type 2 har en vanskelig regulert diabetes som krever insulinbehandling og hyppig måling av blodsukkeret. Disse bør henvises til spesialisthelsetjenesten og vurderes for CGM. Men det finnes ingen retningslinje på dette, og tilgangen til CGM for personer med diabetes type 2 er i for stor grad avhengig av lokal kapasitet og praksis i helsetjenesten der brukeren bor.
Vi mener:
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes må oppdateres slik at det kommer tydeligere frem hvem med diabetes type 2 som bør få tilbud om CGM
- Hensynet til livskvalitet, psykisk helse og mestring må vektlegges i spørsmålet om tilgang til CGM ved diabetes type 2
Et mindretall av personer med diabetes type 2 har en vanskelig regulert diabetes som krever insulinbehandling og hyppig måling av blodsukkeret. Disse bør henvises til spesialisthelsetjenesten og vurderes for CGM. Men det finnes ingen retningslinje på dette, og tilgangen til CGM for personer med diabetes type 2 er i for stor grad avhengig av lokal kapasitet og praksis i helsetjenesten der brukeren bor.
Les også: Ståstedsdokument - Tilgang til CGM ved diabetes type 2