Diabetesforbundet har gjennom mangeårig politisk påvirkningsarbeid bidratt til at personer med diabetes og deres familier har fått et enklere liv med sykdommen.
Her er de viktigste sakene vi jobber med, og våre standpunkt.
Helsepolitikk, folkehelse og forebygging av diabetes type 2
Det trengs en nasjonal diabetesplan
Diabetes er et komplekst sykdomsområde og omfatter mange ulike pasientergrupper med forskjellige behov. Det krever en samordnet og langsiktig plan for å oppnå gode resultater.
Det lønner seg å forebygge diabetes type 2
Diabetes koster samfunnet dyrt, i helsetjenestekostnader, tapt arbeidskraft og tapt livskvalitet for de som lever med sykdommen. Derfor lønner det seg å investere i å forebygge diabetes type 2, og gi bedre behandling for å unngå kostbare og smertefulle komplikasjoner.
Det må bli lettere for alle å leve sunt
Usunne levevaner bidrar til at stadig flere utvikler diabetes type 2. Men forebygging kan ikke være individets ansvar alene. Vi mener at samfunnet må legge til rette for god folkehelse gjennom lovgivning, avgifter og tiltak som gratis skolemåltid og mer fysisk aktivitet i skolen.
Innvandrergrupper med stor risiko for diabetes type 2 må få bedre oppfølging
Noen innvandrergrupper i Norge har høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Innvandrere er har også større risiko for komplikasjoner, sykelighet og dødelighet som følge av sykdommen. Sosioøkonomiske, språklige og kulturelle barrierer kan også gjøre det vanskeligere for mange å få helsehjelpen de trenger. Vi mener det må satses på målgruppetilpasset informasjon for å sikre at alle får likeverdige helsetjenester og den kunnskapen de trenger for å ta vare på helsen sin.
Behandling hos fastlege, på sykehus / poliklinikk og på institusjon
Diabetesbehandling hos fastlegen må bli bedre
Fastlegen spiller en nøkkelrolle i oppfølgingen og behandlingen av personer med diabetes type 2 og de som har risiko for å utvikle sykdommen. Det er viktig at fastleger har ressurser, tid og kunnskap til å gi tilstrekkelig oppfølging til sine pasienter. Det inkluderer årskontroll, veiledning i levevaner og egenbehandling ved sammensatte utfordringer, Vi mener satsning på tverrfaglig samarbeid i form av primærhelseteam og smart oppgavedeling kan bidra til mer effektiv ressursbruk som kommer pasienten og samfunnet til gode.
Kapasiteten på diabetespoliklinikkene må styrkes
Pasienter med diabetes type 1 trenger tett tverrfaglig oppfølging, regelmessig årskontroll og tilgang til opplæring og støtte til å leve godt med sykdommen. Men mange poliklinikker har knappe ressurser, og kvaliteten på tilbudet varierer avhengig av hvor du bor. Vi mener det bør være tverrfaglig diabetesteam på alle sykehus, og at det må ansettes flere diabetessykepleiere for å møte behovet.
Det trengs bedre samhandling mellom helsetjenestene
God diabetesbehandling krever en helsetjeneste som jobber helhetlig, koordinert og tverrfaglig. Tilbakemeldingene fra både brukere og helsepersonell er at helsetjenesten oppleves som fragmentert og preget av dårlig informasjonsflyt. Det trengs mer samhandling mellom ulike tjenester, tydeligere ansvarsfordeling i primær- og spesialisthelsetjenesten, et felles journalsystem og diabeteskoordinatorer for å sikre gode, sømløse pasientforløp.
Samhandling mellom helsetjenestene
Eldre med diabetes trenger bedre oppfølging
Stadig flere eldre lever med diabetes, og dette krever mer kompetanse og bedre rutiner for oppfølging på alders- og sykehjem og i hjemmetjenesten. Diabetesforbundet ønsker at det skal utarbeides en ABC-perm i tillegg til den oppdaterte fagprosedyre på diabetesbehandling. Det vil bidra til at kunnskap om diabetesbehandling blir mer tilgjengelig for mange faggrupper som jobber i kommunale helse- og omsorgstilbud.
Bedre diabetesbehandling for eldre
Det må settes mer fokus på psykisk helse i diabetesbehandlingen
Diabetes kan være krevende å leve med og mange pasienter strever med bekymringer som stress, negative tanker og manglende motivasjon. Personer med diabetes er også mer utsatt for psykiske lidelser som angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Vi mener oppfølging av psykisk helse må få større prioritet i diabetesomsorgen.
Det må gjøres mer for å forebygge diabetiske fotsår og amputasjoner
Mange med diabetes utvikler alvorlige fotsår som en komplikasjon av sykdommen. Hvert år utføres omkring 500 amputasjoner i Norge som følge av diabetiske fotsår. Det trengs forebyggende tiltak som bedre rutiner for fotsjekk på årskontroll og mulighet for gratis konsultasjon hos fotterapeut, og multidisiplinære fortsårteam på alle landets sykehus.
Pasienter med diabetes må tilrettelegges for ved sykehusinnleggelse
Ved sykehusinnleggelse for annen sykdom enn diabetes, er det viktig å sikre pasienten nødvendig og riktig oppfølging av sin diabetes. Diabetesforbundet er bekymret for at pasienter ved sykehusinnleggelse fratas anledningen til å administrere sin egen diabetes eller bruke sitt behandlingsutstyr (sensor/CGM eller insulinpumpe). Vi mener at derfor at det bør utarbeides retningslinjer for oppfølging av diabetes ved sykehusinnleggelse, og at ansatte må få økt kompetanse på CGM og ha rutiner for samhandling med pasienter som bruker CGM.
Tilrettelegging ved innleggelse på sykehus
Tilgang til legemidler og utstyr
Alle trenger tilgang til de rette legemidlene
For de fleste med diabetes er medisiner og insulin livsnødvendig, og konsekvensen av å ikke få tilgang til rette medisin, eller å stå på feil medisin, kan være enorme. Det er viktig at pasienter med diabetes har prioritert tilgang til medisiner og at man har mulighet til å velge medisinen som fungerer best for seg.
Tilgang til de rette legemidlene
Alle trenger tilgang til utstyr som passer for seg
Teknologiske nyvinninger som avanserte insulinpumper og kontinuerlig vevsglukosemålere (CGM) gjør det lettere å behandle diabetes type 1 og bidrar til at færre utvikler komplikasjoner..Vi mener at alle må få tilgang til det utstyret som passer best for sin egen situasjon, og at ny teknologi må blir raskere tilgjengelig.
Tilgang til det rette utstyret
Flere med vanskelig diabetes type 2 bør få CGM
Et mindretall av personer med diabetes type 2 har en vanskelig regulert diabetes som krever insulinbehandling og hyppig måling av blodsukkeret. Disse bør henvises til spesialisthelsetjenesten og vurderes for CGM. Men det finnes ingen retningslinje på dette, og tilgangen til CGM for personer med diabetes type 2 er i for stor grad avhengig av lokal kapasitet og praksis i helsetjenesten der brukeren bor.
Hjelp til mestring og egenbehandling
Flere må komme på diabeteskurs
Kunnskap og trygghet er nødvendig for god egenbehandling av diabetes, og diabeteskurs (lærings- og mestringstilbud) gir verdifull opplæring som hjelper når man er ny med diagnosen. Alle med diabetes må bli henvist til diabeteskurs.
Veiledning på apotek kan avlaste fastlegen
Mange med diabetes type 2 opplever at de ikke får nok informasjon fra fastlegen om hvordan bruke medisinene sine. Diabetesforbundet mener at farmasøyter og apotek i større grad kan bidra med sin kompetanse for å gi supplerende veiledning til personer med diabetes.
Frisklivssentraler kan hjelpe med mestring og forebygging
Vi mener ordningen med Frisklivssentralene bør styrkes for å kunne tilby personer med diabetes type 2 eller risiko for diabetes type 2 støtte til å endre levevaner.
Diabeteslinjen må bevares
Diabeteslinjen er en lavterskel veiledningstjeneste på telefon og chat driftet av Diabetesforbundet. Henvendelsene besvares av erfarent helsepersonell. Årlig mottar tjenesten opptil 5000 spørsmål om diabetes fra pasienter, pårørende og helsepersonell, og flere oppgir at de kontakter tjenesten fordi de ikke får tilstrekkelig svar fra lege eller sykehus. Vi mener en slik veiledningstjeneste er et viktig tilbud for pasientene og bidrar til å avlaste helsetjenestene. Det bør etableres en langsiktig og forutsigbar finansieringsordning for å sikre driften fremover.
Inkludering og tilrettelegging i skole og barnehage
Barn med diabetes skal ha likeverdig tilgang til skole og barnehage
I henhold til Opplæringsloven og Lov om barnehager har alle barn og unge rett til en god barnehage- og skolehverdag, og skoler og barnehager plikter å tilrettelegge for at barn med diabetes kan delta på lik linje med andre barn. Tilrettelegging skal skje på barnets premisser og i dialog med foreldrene.