I år har vi i Diabetesforbundet satt komplikasjoner som hovedtema i forbindelse med Verdens diabetesdag. Det gjør vi blant annet med å fortelle de sterke historiene til Kristin, Atle og Cecilie.
Kristin måtte amputere begge beina etter det som startet med et lite gnagsår. Atle ble nesten blind og Cecilie har nyresvikt og hjerte- og karsykdom i tillegg til diabetes. Felles for dem alle tre er at de mener komplikasjonene kunne vært unngått, eller utsatt, hvis de hadde fått god nok oppfølging eller forebygging.
Dessverre er ikke helsetjenesten i Norge rigget for å håndtere forebygging av komplikasjoner ved diabetes godt nok. Vi ser blant annet at personer med diabetes ikke kalles inn til årlige kontroller. At undersøkelser ikke blir gjort, som for eksempel å sjekke føttene.
Ved å sette fokus på det, håper vi at politikerne ser vår vei og kanskje, kanskje tenker at det er på tide å styrke forebyggende tiltak slik at færre blir sykemeldt og uføre.
På en dag som denne skal vi ikke utelukkende ha fokus på sykdommen. Vi skal i aller høyeste grad også anerkjenne oss selv. Ja, gi oss et klapp på skulderen. Både vi som forbund, alle dere cirka 1.000 tillitsvalgte, alle som jobber frivillig uten å ha verv, alle dere nesten 33.000 medlemmene våre og selvsagt alle dere som har diabetes.
Hver dag er vi våre egne behandlere. Hver dag gjør vi vårt beste for å holde blodsukkeret stabilt og følgesykdommer unna. Hver dag gjør vi vårt ytterste for å kunne leve normale, gode liv, og sammen jobber vi trofast mot målet om at en dag kan vi kurere diabetes.
Jeg er stolt av å lede en organisasjon som hver dag jobber for å bedre hverdagen og behandlingene for personer med en så alvorlig sykdom. En sykdom som vi aldri får fri fra. Derfor er det godt at vi har en dag som denne.
I 1991 etablerte International Diabetes Federation (IDF) og Verdens helseorganisasjon dagen som en reaksjon på økende forekomst av diabetes i verden. I år fikk vi nye tall fra Folkehelseinstituttet som viste at statistikken går feil vei, og nå er vi cirka 375.000 i Norge som har diabetes.
Derfor er det fortsatt stort behov for Diabetesforbundet, og for at alle dere tillitsvalgte, frivillige og medlemmer fortsetter å gjøre jobben hver eneste dag. Tusen takk!