Diabetes type 1 – kostbart for samfunnet og den enkelte

En analyse fra Oslo Economics gjort på vegne av legemiddelselskapet Sanofi, viser at diabetes kostet helse- og omsorgstjenesten 2.4 milliarder kroner i 2024. I tillegg kostet sykdommen ytterligere 6.6 milliarder kroner i form av tapt verdiskaping.

– Kostnadene er formidable, men dessverre ikke overraskende. Vi vet at det er krevende å leve med diabetes type 1. Det er kostbart både for den som har sykdommen og for pårørende. Det er derfor særdeles viktig at vi nå har fått et kunnskapsgrunnlag som tydelig viser at diabetes type 1 fører til økte utgifter. Denne rapporten handler om diabetes type 1, fra tidligere har vi rapporter som viser at utgiftene i forbindelse med diabetes type 2 også er formidable, sier Skaanes.

Les også “Bedre behandling av diabetes type 2 vil lønne seg”

I dag – tirsdag 3. november – deltok hun på et frokostmøte hvor rapporten ble publisert.

Foreldre reduserer arbeidstiden

Skaanes mener det er spesielt urovekkende at så mange foreldre som har barn med diabetes, har redusert arbeidstid. Rapporten viser at kostnadene ved dette var hele 1.6 milliarder kroner i 2024.

Tapet er knyttet til at barn med diabetes type 1 må følges opp, at behandling må koordineres og at hverdagssituasjoner må håndteres. Foreldre er bekymret, har søvnforstyrrelser og behov for tilpasning i arbeidshverdagen. Flere går også ned i stillingsprosent.

Psykiske utfordringer

I tillegg viser rapporten at personer med diabetes type 1 har økt risiko for psykiske helseutfordringer som depresjon, angst og diabetes distress (diabetesrelatert stress).

Risikoen er høy blant barn og unge som må håndtere sykdommen gjennom viktige faser av livet. Også voksne som lever med sykdommen over lang tid er utsatt for psykiske helseutfordringer.

Tiltak må til

– Det at så mange foreldre må jobbe redusert over tid, og at mange med diabetes type 1 er mer utsatt for psykisk sykdom, må føre til tiltak og tilrettelegging i langt større grad enn i dag. Vi vil nå, med denne rapporten som utgangspunkt, se nærmere på hvilke tiltak vi mener kreves, sier Skaanes.

Dette mener ekspertene

I paneldebatten deltok også leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, Kåre I. Birkeland og medisinsk medarbeider Kristian Jong Høines.

– Funnene i rapporten er kjente, og det er spesielt interessant at de indirekte kostnadene ved diabetes løftes, sa Birkeland under frokostmøtet.

– Rapporten setter søkelys på det vi ser som fastleger. Personer med diabetes type 1 behandles i spesialisthelsetjenesten, men vi fastleger behandler hele familier. Vi bør nok være mer oppmerksomme på totalbelastningen for familien både når de er i umiddelbar krise etter at diagnosen er stilt og når krisen har var over flere år, sa Høines.

Dette viser rapporten

Rapporten anslår at diabetes type 1 i 2024 medførte følgende kostnader:

• 2,4 milliarder kroner i kostnader for helse- og omsorgstjenesten.
• 6,6 milliarder kroner i tapt verdiskaping for samfunnet.

Kostnadene til helsetjenester omfatter blant annet medisinsk-teknisk utstyr, sykehusinnleggelser, poliklinisk behandling og legemidler.

Tapt verdiskaping handler blant annet om sykefravær, varig frafall fra arbeidslivet, redusert arbeidsdeltakelse blant foreldre/pårørende og tiden personer med diabetes bruker på behandling og oppfølging.

Av de anslåtte kostnadene i helse- og omsorgstjenesten var medisinsk-teknisk utstyr den største enkeltposten.

Byrde som ikke måles i kroner

Oslo Economics løfter også kostnadene – eller byrden – ved diabetes type 1 som ikke kan måles i kroner. Det gjelder blant annet:

• Psykisk belastning
• Redusert livskvalitet
• Belastning for pårørende
• Tilrettelegging i skole og barnehage
• Utgifter ved helse- og omsorgstjenester
• Private kostnader

Kostbart også å ha diabetes type 2

Diabetes type 2 er også kostnadskrevende, og blant de kroniske sykdommene som er dyrest. En rapport offentliggjort av Oslo Economics i 2021, viste at de samfunnsøkonomiske kostnadene var på 46 milliarder kroner årlig.

Bruk av helse- og omsorgstjenester utgjorde 9.1 milliarder kroner, 29 milliarder kroner ble tilskrevet tap av helse og livskvalitet og 7.6 milliarder var tapt verdiskaping.

For den enkelte var kostnadene i stort egenandeler, medisiner, blodsukkerutstyr, spesielt. Kosthold, reiser til behandling og mulige inntektstap blant annet som følge av tidlig pensjonering eller uførhet.