Folkehelserapporten fra FHI for 2025 er nedslående kunnskap og statistikker om helsetilstanden til personer med diabetes i Norge. 

  • Cirka 36.000 personer har diabetes type 1
  • Hvert år får 450 barn og 600 voksne diagnosen diabetes type 1 
  • Cirka 271.000 nordmenn har diabetes type 2 
  • 68.000 nordmenn lever med diabetes type 2 uten å vite det 
  • Mer enn 16.000 får diabetes type 2 hvert år 
  • Forekomsten av diabetes type 2 øker med alderen 
  • Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer, nyresvikt, problemer med synet og nervesystemet og psykiske lidelser 

 

-Selv om vi vet at mange har sykdommen, er det ille å se tallene fordi jeg vet hva som ligger bak dem. Jeg har selv diabetes. Mine barn har diabetes, alle våre tillitsvalgte har diabetes eller er pårørende til personer med diabetes. Også alle våre medlemmer har diabetes eller er pårørende. I tillegg har vi medlemmer som er helsepersonell med interesse for diabetespasienter. Alle vi vet godt hva sykdommen innebærer og utfordringene som ofte følger med, sier Cecilie. 

Hun poengterer at mange lever godt med sykdommen sin, men at flere også strever. 

-Derfor er den innsatsen alle våre tillitsvalgte og ansatte i sekretariatet gjør viktigere enn noen gang, og jeg kan love at vi fremmer våre kampsaker med stor tyngde. Samtidig viser tallene meg at det nå er ekstra nødvendig å stå sammen – jo, flere jo, bedre. Vi trenger å vise at alle vi 374.000 med diabetes – da inkluderer jeg også de som ikke vet at de har type 2 - må få det vi trenger for å leve gode og aktive liv. 

For hun vet at det nytter. 14. november 2025 lanserte regjeringen en egen diabetesplan, en plan Diabetesforbundet har vært aktiv pådriver for å få. 

Den inneholder løfter om tiltak som ikke bare skal bremse utviklingen, men redusere den. I planen står det at vi skal forebygge mer, følge opp tettere og behandle bedre. Målet er at færre skal få diabetes, flere skal unngå eller utsette komplikasjoner og personer med diabetes skal leve lange, gode og aktive liv. 

-Planen er bra. Nå gjenstår det at tiltak settes inn for å nå målene. Vi – i Diabetesforbundet – vil følge nøye med på at så skjer. Vi er mange som står bak. Nesten 33.000 stemmer runger når vi snakker med politikere og forvaltningen. Samtidig hadde stemmen vår vært enda sterkere, hvis enda flere blir en del av familien Diabetesforbundet, sier Cecilie. 

 

Noen av Diabetesforbundets kampsaker

  • Hvert år må over 500 personer med diabetes amputere en tå, fot eller bein. Vi mener at behandling hos fotterapeut med diabeteskompetanse må innlemmes i den offentlige refusjonsordningen, slik at personer med diabetes slipper å betale hele behandlingen av egen lomme. Dette er et forebyggende tiltak ingen politiker bør si nei til 
  • Bare 231 av 357 kommuner har frisklivssentral. 17 av kommunene som ikke har det, gir innbyggerne mulighet til å bruke sentralene i andre kommuner. Det betyr at 109 kommuner ikke gir dette tilbudet, og det til tross for at Helsedirektoratet ser på frisklivssentraler som et svært viktig, effektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt virkemiddel i det forebyggende helsearbeidet. Vi mener alle i Norge må få tilgang til frisklivssentraler 
  • Vi ser at årskontroller utsettes. Flere av våre medlemmer rapporterer at de ikke har blitt kalt inn til årlig kontroll på flere år. Vi mener alle - også de som har stabilt langtidsblodsukker - må på årskontroller. Det er et viktig forebyggende tiltak 
  • Vi ser at helsepersonell på tvers av profesjoner og avdelinger på sykehus, ikke klarer å snakke sammen om pasienten. Personer med diabetes har ofte komplikasjoner som følge av sykdommen, og må til hjerte- og lungespesialist og nyrespesialist uten at legene snakker sammen. Det skaper unødvendig utrygghet for personer med diabetes. Vi mener helsepersonell må få tid, kompetanse og digitale verktøy slik at de bedre kan snakke sammen på tvers av profesjoner og avdelinger. 
  • Personer med diabetes sliter oftere med lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser. Enkelte får hjelp, andre ikke. Vi mener helsepersonell må få bedre kompetanse slik at de oftere avdekker psykiske lidelser hos pasienter med diabetes. 
  • På toppen av det hele får ikke personer med diabetes type 2 som trenger det tilgang til teknologiske hjelpemidler som hjelper dem med å regulere blodsukkeret. Vi mener at de som trenger det skal få CGM og sensor.