Diabetesforbundet er bekymret over at taket for egenandel stadig stiger, og ber igjen om at taket fryses i innspill til statsbudsjettet for 2026. Siden 2021 har egenandelstaket økt med over 800 kroner.
– Urimelig at barn må betale
– For de som har lite, for eksempel minstepensjonister og uføre, er økningen merkbar. Diabetesforbundet er opptatt av at det må koste så lite som mulig å være kronisk syk, sier generalsekretær Britt Inger Skaanes.
Diabetesforbundet ber også om at ungdom mellom 16 og 18 år må slippe å betale egenandel. Fra fylte 16 år har ikke foreldre lenger innsyn i barnas journal, og ungdommene må begynne å betale egenandel på lik linje med voksne.
– Det er rett og slett urimelig at barn under 18 år må betale egenandel for helsetjenester, mener Skaanes. – Noen unge er kanskje også i en situasjon der de foresatte ikke tar regningen. For dem er denne utgiften en stor belastning.
Egenandelstaket har steget med 818 kroner siden 2021
- Du med diabetes har rett på frikort og slipper å betale mer i egenandel når du har betalt inntil en viss sum i inneværende år = egenandelstaket.
- Før 2021 var det to egenandelstak for ulike helsetjenester. Da disse ble slått sammen til ett, ville regjeringen sette summen til 3183 kroner.
- Etter motbør fra pasientorganisasjoner, blant andre Diabetesforbundet, ble taket satt til 2460 kroner.
- I årene etter har egenandstaket imidlertid steget hvert år og og er nå på 3278 kroner.
Diabetessykepleier i kommunen
For første gang ber også Diabetesforbundet helse- og omsorgsdepartementet om å opprette en ny stillingstype i kommunene: koordinerende diabetessykepleiere. Målet er å styrke behandlingstilbudet og samhandlingen mellom de ulike delene av kommunale helsetjenester, i tillegg til å øke kunnskapen i skole og barnehage.
– Diabetesforbundet har tro på en slik modell, der en koordinerende diabetessykepleier har som oppgave å tilrettelegge for best mulig behandlingstjenester, i tillegg til å drive kunnskapsspredning, kursing og opplæring i kommunen, sier Skaanes.
Vi kjemper din sak!
Bli medlem og bidra til at vi kan fortsette å snakke med høy stemme overfor politiker og beslutningstakere! Jo flere medlemmer vi er, desto sterkere står vi.
Trygghet i oppvekstsektoren
– De ansatte i skole og barnehage må ha tilstrekkelig kunnskap om diabetes, og kapasitet til å ivareta barn med diabetes. Dette er en sak medlemmene våre er opptatt av, sier generalsekretæren.
Diabetesforbundet ber derfor om økt grunnbemanning i skolene og styrking og utvikling av helsestasjon- og skolehelsetjenesten.
Forebygging og behandling av psykiske helseplager er et annet område der Diabetesforbundet ber om økte bevilgninger fra politikerne. I tillegg mener Diabetesforbundet at personer med moderat eller høy
risiko for fotsår bør få refusjon på jevnlig oppfølging hos fotterapeut.
Andre innspill til statsbudsjettet:
- Styrking av lærings- og mestringstilbud i kommunene, med frisklissentraler i alle kommuner, standardiserte diabeteskurs og digitale kurs.
- Fortsettelse og styrking av tilskudd til frivillige organisasjoner som Diabetesforbundet, slik at vi har forutsigbarhet nok til å fortsette med viktige tilbud som Diabeteslinjen
- Økte bevilninger til behandling, med mer penger til regionale helseforetak og opprettelse av flere stillinger for å sikre rekruttering til spesialisering i allmennlegetjenesten.
- Flere folkehelsetiltak, som skolemåltider og aktivitet i skolen, samt billigere sunn mat og en målrettet sukkeravgift for å dytte forbrukerne i riktig retning.