Skal bidra til bedre diabetesoppfølging av eldre

– Omtrent 10 prosent av befolkningen over 65 år har diabetes. I den kommunale omsorgstjenesten er andelen enda høyere, kanskje opp mot 20 prosent i hjemmesykepleie og på sykehjem. Forskning viser at oppfølgingen av eldre med diabetes ikke er optimal, sier professor Anne Haugstvedt ved Institutt for helse- og omsorgsvitenskap på Høgskulen på Vestlandet.

Hun er en av fagpersonene i arbeidsgruppa som har jobbet med å oppdatere fagprosedyren for behandling av eldre i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Den nye fagprosedyren er utviklet av Nasjonalt senter for aldring og helse i samarbeid med Helsedirektoratet og Diabetesforbundet. Arbeidsgruppen bestod av helsepersonell med mye kompetanse om diabetes.

Rettet mot alle i kommunale omsorgstjenester

Fagprosedyren retter seg mot de som jobber i kommunale helse- og omsorgstjenester – som hjemmesykepleien, sykehjem, fastlegetjenesten eller helsetjenester for personer med psykisk utviklingshemming.

Diabetesforbundets hjelpetelefon Diabeteslinjen får mange henvendelser fra eldre med diabetes og deres pårørende. Mange opplever at det mangler kunnskap om diabetesbehandling til denne aldersgruppen.

– Denne fagprosedyren er etterlengtet og kan være til hjelp for mange. Vi håper at mange eldre mennesker med diabetes vil få en bedre hverdag når helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap til å gjøre jobben sin på en god måte, sier organisasjonsrådgiver Heidi T. Henriksen i Diabetesforbundet.

Hun har sittet i styringsgruppen for dette arbeidet og har vært sterkt involvert i Diabetesforbundets mangeårige engasjement for bedring av diabetesbehandling i eldreomsorgen. 

Tydelige anbefalinger for behandling

I prosedyren får helsepersonell tydelige og begrunnede anbefalinger for hvordan diabetesoppfølgingen bør foregå rent praktisk. For eksempel bør de sette seg inn i hver enkelt pasients diabetes og behandling. Dette er viktig fordi personer med diabetes er ulike og har ulike behov. Noen har levd med diabetes type 1 store deler av livet. Andre har nylig fått diagnosen diabetes type 2.

Helsepersonell skal også vurdere helheten: Hvor alvorlig er pasientens sykdom? Hvilke andre lidelser har den eldre? Hvordan er kostholdet og fysikken?

Arbeidsgruppa har også lagt vekt på kunnskap om grupper av befolkningen med særlige utfordringer knyttet til diabetes – for eksempel personer med utviklingshemming, personer med demens og mennesker i livets sluttfase. 

– Mange med demens har vært vant til å behandle diabetesen selv. Det er en krevende fase når man gradvis skal ta over behandlingen og oppfølgingen fra den som har vært vant til å gjøre det selv. Vi håper at anbefalingene vil gjøre dette enklere, sier Haugstvedt.

 Viktig kunnskap om blodsukker

En norsk studie viser at så mange som 38% av eldre hjemmeboende som får oppfølging av hjemmesykepleie, har episoder med hypoglykemi (blodsukker under 4 mmol/l) som ikke blir oppdaget.  

Det er ikke alle som vet at symptomer på høyt og lavt blodsukker endrer seg gjennom livet og at disse tegnene kan bli tatt for å være begynnende demens hos eldre.

Fagprosedyren beskriver også:

• hvordan skrøpelige pasienter først og fremst skal unngå blodsukker under 6 mmol/l og plagsomme symptomer på høyt blodsukker.
• hvordan glukosmåling skal utføres, at hyppigheten må vurderes for hver enkelt og når man bør måle utenom faste tider.
• at blodsukkersenkende behandling bør reduseres ved vekttap eller redusert appetitt, men at personer med type 1 diabetes alltid må få insulin selv om dosene reduseres.

Det er også lagt vekt på matglede. For mange kan måltidene være dagens høydepunkt, og helsepersonell må ha kunnskap om ernæring og ulike typer karbohydrater for å tilpasse insulinmengden til måltidet.  

I tillegg kommer nyttig informasjon om legemidler, bivirkninger, injeksjonsteknikk og injeksjonssteder.

Sensor også ved type 2

De aller fleste som har diabetes type 1 bruker i dag en kontinuerlig glukosemåler (CGM eller sensor).

Fagprosedyren sier også at personer med diabetes type 2 som har lav egenproduksjon av insulin, kan ha nytte av dette hjelpemiddelet. Det kan være fornuftig framfor hyppige manuelle målinger, høyere risiko for sykehusinnleggelser og plagsomme symptomer ved for høyt og lavt blodsukker over tid. En pasient med kognitiv svikt eller demens, vil ikke alltid forstå hvorfor de skal stikkes i fingeren flere ganger i døgnet. Da kan et stikk hver 14. dag være en mye bedre løsning for både pasient og behandlere. 

Nasjonalt senter for aldring og helse er også i ferd med å utvikle et e-læringskurs og hefte om diabetesbehandling i eldreomsorgen.