Ikke ta medisinen vår!

For snart to år siden eksploderte interessen for Ozemic, etter at kjendiser som Kim Kardashian og Elon Musk brukte «mirakelkuren» for å gå ned i vekt. Omtalen har vært massiv, både i tradisjonelle og sosiale medier, med utallige historier om fornøyde mennesker som endelig fikk kontroll på vekta.

Som oftest nevnes det bare i en bisetning at Ozempic egentlig er utviklet til behandling av diabetes, og til det formålet alene.

Krever grep

Den store etterspørselen har ført til global mangel på Ozempic, og produsenten Novo Nordisk har allerede meldt at de ikke klarer å møte etterspørselen i 2024.

For å bøte på mangelsituasjonen har svenske myndigheter gått ut med en sterk anbefaling til legene om ikke å skrive ut Ozempic til andre enn de som har diabetes. Det gjelder både på hvit og på blå resept.

Nå krever Diabetesforbundet at myndighetene i Norge gjør det samme. Mangelsituasjonen er global. Da må alle land ta ansvar for at personer med diabetes prioriteres.

Personer med diabetes type 2 må ofte prøve flere ulike medisiner før de endelig finner frem til det som virker på blodsukkeret. For mange er Ozempic det beste alternativet. Men på grunn av mangelsituasjonen må mange reise land og strand rundt på jakt etter diabetesmedisinen sin.

Flere forteller at det er tomt for Ozempic der de bor, og at de må vente i flere uker på neste pakke. Samtidig ser de et nyhetsbilde der Ozempic omtales som en «slankesprøyte», og der diabetes og deres helse blir et underordnet tema.

Gullrush og 90-tallskropper

2023 var et rekordår for produsenten Novo Nordisk – med en nettofortjeneste på 127,4 milliarder, hovedsakelig drevet til himmels av «slankesprøytene» Ozempic, Wegovy og Saxenda.

Gullrushet drypper også på oss nordmenn via Oljefondets investeringer. «Norge tjener fett på slankemedisin», melder NTB, og viser til at Norge tjente 34 milliarder på aksjer i Novo Nordisk.

I NRK Ukeslutt forteller kommuneoverlegen i Steinkjer om folk som må få sosialhjelp fra NAV fordi de har brukt for mange penger på «slankesprøyter» på hvit resept. Legene roper også varsko om at den aggressive markedsføringen fører til at folk nærmest tropper opp på legekontoret med en bestilling på slankesprøyte.

Nordmenn punget ut hele 3 milliarder kroner for slankesprøyter i fjor, melder P4. 

I NRKs Arena får vi vite at det syltynne idealet fra 90-tallet er tilbake på catwalken. Kroppsmangfold er ut, Kate Moss-kroppen er in igjen – godt hjulpet fram av en internasjonal motepresse som stadig omtaler Ozempic som et slankemiddel, bekrefter KKs moteredaktør Ida Elise Eide Einarsdottir.

Behandling av fedme

Overvekt og fedme er en av vår tids største folkehelseutfordringer og det er derfor ikke overraskende at etterspørselen etter legemidler til vektnedgang er stor. Men denne folkehelseutfordringen verken kan eller skal løses med diabeteslegemiddelet Ozempic.

Utfordringen bør derimot løses med gode folkehelsetiltak – som å gjøre sunn mat og fysisk aktivitet mer tilgjengelig for alle – og med et godt behandlingstilbud til dem som har et medisinsk behov for å gå ned i vekt.

Den gode nyheten er at Ozempic har en «søstermedisin» – Wegovy – som er utviklet til behandling av fedme, og som også er mer effektiv til vektnedgang. Men Wegovy er ikke på blå resept, den koster mer og må betales fra egen lomme.

Myndighetene mener at den dokumenterte effekten av Wegovy ikke er tilstrekkelig og at prisen er for høy. Nå som både Novo Nordisk og Norge tjener enorme beløp, bør de kunne bli enige om en pris på Wegovy som gjør at personer med fedme slipper å bli ruinert.

Bare de ressurssterke

I Norge har myndighetene håndtert den enorme økningen i bruken av Ozempic ved å vurdere å ta det av blå resept for alle. Begrunnelsen er at kostnaden er blitt for høy. Dersom Ozempic tas av blå resept, må hver lege søke om at hver enkelt diabetespasient skal få Ozempic på blå resept.

Det blir enda en byråkratisk byrde for fastlegene, som allerede har en høy arbeidsbelastning. Hvis pasientene selv må engasjere seg for at legen skal søke om Ozempic, frykter vi også økt ulikhet i behandlingen, der de mest ressurssterke får.

Nå må myndighetene gi klar beskjed til legene om at Ozempic må forbeholdes personer med diabetes, i det minste mens vi har en pågående global mangelsituasjon.

Vi oppfordrer også mediene til å tone ned dekningen av Ozempic som et slankepreparat, og heller rette blikket mot hvordan mangelen på Ozempic rammer personer med diabetes.