2. juni vedtok Stortinget at det skal utarbeides et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge under 18 år. Forbudet skal utarbeides i 2023 og etter planen tre i kraft fra 1. januar 2024.
Diabetesforbundet har vært en pådriver for et slikt forbud i samarbeid med de andre organisasjonene i NCD-alliansen.
Malin Lenita Vik, politisk rådgiver i Diabetesforbundet, mener dette er en seier på overtid:
− Dette har vært en lang kamp for Diabetesforbundet. Én av fire ungdommer og hver sjette niåring i Norge veier for mye. Grunnlaget for god helse og sunne vaner etableres tidlig i livet. Barn og unge må slippe å være målgruppe for en kynisk markedsføring av usunne varer som pakkes inn i fargerik emballasje med fantasifigurer på, forteller Vik og poengterer at det nytter å ikke gi seg:
− Etter å ha gjentatt i årevis at vi må beskytte barn opp til 18 år mot kynisk markedsføring av usunne varer, har vi endelig blitt hørt. Dette er en stor seier, først og fremst for barn og unge som nå får en sunnere start på livet.
Siste ord er ikke sagt
Til tross for at forbudet nå ser ut til å bli en realitet, mener Vik at det må følges videre opp. Et forbud er først effektivt når det håndheves på skikkelig måte, for barn og unge forblir lettpåvirkelige:
− Er det én ting som er sikkert, så er det at vi påvirkes av reklame, og at barn og unge er lettere påvirkelige enn voksne. Forbudet kommer til å ha effekt hvis det dekker de kanalene hvor barn eksponeres for markedsføring, som emballasje, hylleplassering i butikkene, og reklame på sosiale medier. Det trengs også et godt tilsyns- og håndhevingssystem. Diabetesforbundet kommer til å jobbe for at det skal komme på plass, slik at aktørene i matvarebransjen forstår at de ikke kommer unna med å bryte lovverket, understreker Vik.
Hun trekker også frem at dette er ett av flere tiltak for å gi barn en sunnere start på livet:
− Vi kommer til å jobbe videre for at den sunne maten skal bli billigere og mer tilgjengelig, vi skal jobbe for gratis, sunn skolemat, billigere fritidsaktiviteter, og mer fysisk aktivitet inn i skolen.
En stor seier, først og fremst for barn og unge som nå får en sunnere start på livet.
Bukken og havresekken
Lovforslaget skal kunne tre i kraft innen nyttår. Malin Lenita Vik har trua, men også litt is i magen:
− Ja, vi kan håpe på det, men det er vanskelig å spå når det er på plass. Vi kommer i hvert fall til å følge arbeidet tett.
Allerede i 2012 gikk Stoltenberg II-regjeringen inn for et lignende lovforbud. Etter mye frem og tilbake kulminerte det hele i at matvarebransjen selv fikk på plass en selvreguleringsordning (MFU-ordningen), der aldersgrensen for beskyttelse mot markedsføring ble satt til 13 år. Dette har ikke fungert godt nok, mener Malin Lenita Vik:
− Det er svært godt dokumentert, også fra andre land, at slik selvregulering i matvarebransjen ikke fungerer − det blir som bukken som passer havresekken. MFU-ordningen kom i 2013, og de har hatt ti år på seg til å vise at de kan få bukt med denne markedsføringen. Det har de ikke klart, og da må det sterkere lut til, avslutter Vik.
Les også: Bukken og havresekken – Kynisk markedsføring gjør barn hekta på usunn mat og drikke
Vedtaket 2. juni ble fattet i forbindelse med at Stortinget behandlet Folkehelsemeldingen. Et samtidig vedtak var å be regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.
Les mer om Diabetsforbundets politiske arbeid