– Konsekvensene av kutt og endringer er dramatiske

Frivillige organisasjoner er en stor og viktig ressurs i det norske samfunnet. Takket være frivillige og organisasjonene som de tilhører, skapes det sosiale nettverk og mange gis en meningsfylt fritid. Organisasjonene fyller viktige samfunnsfunksjoner og tetter hullene i velferdssamfunnet vårt. Helsefrivilligheten og mangfoldet vi har av pasient- og brukerorganisasjoner er intet unntak.

Koronapandemien viste i klartekst den viktige rollen organisasjonene har i å nå ut til befolkningen. Gjennom informasjon, trygghetsskapende aktiviteter og ikke minst som en sentral samarbeidsaktør med helsemyndighetene når tiltak skulle vurderes, prioriteres og kommuniseres, var organisasjonene beredt.

En skulle trodd at disse erfaringene, kombinert med budskapet som ble formidlet av Helsepersonellkommisjonen, ville skapt en erkjennelse av verdien, lønnsomheten og nytten av en sterk og robust frivillighet.

Gjør helsefrivilligheten vanskeligere

Dessverre opplever vi nå at regjeringen og helse- og omsorgsminister Kjerkol gjør det stikk motsatte. Ministeren reduserer rammene og gjør livet for helsefrivilligheten vanskeligere. Nåløyet blir mindre og det foretas i det stille endringer i innretningen uten at organisasjonene blir informert eller konsultert. Politiske mål om forenkling og forutsigbarhet gjelder likevel ikke for helsefrivilligheten.

Medvirkningsprinsippet, som pleier å være godt kjent hos helsemyndighetene, er denne gang helt tilsidesatt. Konsekvensene av kutt og endringer er dramatiske. Viktige helse- og mestringstilbud til innbyggere er blitt avviklet eller redusert. Organisasjoner har måttet bruke 2023 til å håndtere nedbemanninger og driftsreduksjoner fremfor å utvikle tilbudene i tråd med ønsker og behov fra egne medlemmer og helsetjenestene selv.

Mindre forutsigbarhet

Hjelpetelefoner og ulike svartjenester reddet liv under pandemien. Takken er kutt i tilskudd og mindre forutsigbare ordninger. Organisasjonene drifter tilbud langt utover egen medlemsmasse. Mental Helses hjelpetelefon, FFOs Rettighetssenter og Diabeteslinjen driftes av organisasjonene, men representerer tiltak som er viktige for hele samfunnet. Likepersonsordninger og besøkstjenester koster å drifte selv om de frivillige jobber gratis. Det finnes mange flere. Hva om disse forsvinner?

Til tross for manglende prioriteringer så viser tallene at helsefrivilligheten stadig når flere. I paraplyene Funksjonshemmedes fellesorganiasjon (FFO) og Unge funksjonshemmede ser vi at medlemsorganisasjonene våre samlet har økt medlemstallet etter pandemien. Dette betyr at organisasjonene er stadig viktigere for sine medlemmer. Og regjeringen skryter av frivilligheten, blant annet understreker regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse at det er behov for «forutsigbarhet for frivillige», siden deltakelse i frivillig arbeid kan redusere ensomhet og sosial isolasjon. Men skryt er ikke nok. Særlig når realitetene forteller oss noe annet.

Supplement

Helsepersonellkommisjonens budskap var tydelig. I opptrappingsplanen for psykisk helse forutsettes det aktive organisasjoner. Frivillig sektors potensiale i å kunne supplere pressede offentlige tjenester er stort. Den sittende regjering lever i den villfarelse at vi kan tilby dette helt gratis. Kuttene som kom med statsbudsjettet for 2023 var dramatiske. Forslaget til statsbudsjett for 2024 gjør ingen forsøk på å snu situasjonen. Snarere tvert imot.

Gry Lunde ,  ADHD Norge

Cecilie Roksvåg,  Diabetesforbundet  

Sissel Karin Haavaag, Epilepsiforbundet

Linda Berg-Heggelund,  Mental Helse

Guro Birkeland,  Norges astma- og allergiforbund  

Ingvild Østli, Unge funksjonshemmede 

Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)