– Alle med diabetes bør få dekket en årlig forebyggende fotsjekk

– Hvis man amputerer øker risikoen for tidlig død, man opplever vesentlig dårligere livskvalitet, og det krever veldig mye ressurser å følge opp denne gruppen i helsevesenet, poengterte fotterapeut og lektor i helsevitenskap Håvard Høydahl da han innledet under debatten «Hvorfor amputeres det så mange diabetesføtter?»

Tema for debatten var de store kostnadene ved amputering av diabetesføtter - både de personlige kostnadene og de samfunnsøkonomiske. For hvorfor bruker vi en halv milliard kroner hvert år på amputering av diabetesføtter, når vi kunne brukt pengene på å forebygge?

Se hele debatten i opptak her

Etterlyser gratis årlig fotsjekk

Diabetesforbundet var invitert til å innlede under debatten. Forbundsleder og fungerende generalsekretær Cecilie Roksvåg fokuserte på nødvendigheten av helsekontroller med jevnlig sjekk av føtter.

– Dessverre vet vi at ikke alle med diabetes blir innkalt til årskontroll når de skal. Registertall viser at så få som 60 prosent av alle med diabetes type 1 fikk sjekket føttene sine på sykehuset i 2022. Det er selvsagt et altfor lavt tall, og målet må selvsagt være 100 prosent. For personer med diabetes type 2 har vi ikke engang gode nok tall til at vi kan si hvor mange som får denne viktige fotsjekken. Men det er all grunn til å tro at tallet er enda lavere, sa Roksvåg.

Hun mener at viderføring av Nasjonal diabetesplan gir en gyllen anledning til nå å løfte en årlig fotbehandling inn i den nye planen og sette dette i system på samme måte som ble gjort med det nye øyehelseprogrammet.

– Vi støtter Fotterapeutforbundet og mener at alle voksne med diabetes bør få dekket en årlig forebyggende fotsjekk hos en autorisert fotterapeut, sa Roksvåg.

Debatt om bedre forebygging og mer kunnskap

Etter innledninger ved Roksvåg, fotterapeut Høydahl og karkirurg Erik M. Pettersen. var det klart for debatt. Der deltok også stortingsrepresentant Tove Elise Madland (Ap) og Kristin Ørmen Johnsen, medlem av Høyres programkomité, i tillegg til diabetespasient Vigdis Benno Hjelmås, som fortalte om sine erfaringer med helsetjenestene. 

Madland (Ap) medgikk at politikerne har et stort ansvar for en mer helhetlig vurdering der forebygging får større prioritet.

– Vi er veldig opptatt av kost/nytte og at pengemidlene er som de er. Når det blit sagt at 97 kroner av en 100-lapp går til det som skal repareres og bare 3 kroner til forebygging, sånn kan vi ikke ha det. Vi må snu tankegangen vår som politikere og våge nå å se langsiktig og tenke forebygging på alle felt, sa Madland.