Diabetesforbundet lokalt i Oslo har nye kurs for barn som vil lære seg å lage og bli glad i mat. I høst starter de opp en serie med kurs rettet mot barn og ungdom i alderen 6 til 16 år.
– Vi har lenge hatt et godt samarbeid med Geitmyra matkultursenter, og har hatt kurs der tidligere, sier Beate Amdahl-Skorpen. Hun er styreleder i lokallaget Barn og unge i Oslo, og leder i Nasjonalt barn- og familieutvalg i Diabetesforbundet (BFU).
Høstens kurs er oppstarten på et nytt prosjekt kalt «Matglede hos barn og unge med type 1 diabetes», som er finansiert av stiftelsen DAM.
– Med dette prosjektet håper vi å få til et mer langvarig samarbeid med Geitmyra, satt i system. Vi håper dette er starten på et tilbud som vi etter hvert kan få til flere steder i landet, sier Amdahl-Skorpen.
Geitmyra matkultursenter har avdelinger også i Ringsaker, Kristiansand og Trondheim.
Testing og nysgjerrighet
På kursene lærer barna å lage mat under mottoet «fra jord til bord». Kurset er kjøttfritt, men ellers står vanlig sunn og god mat i sentrum – både grønnsaker og fisk.
– Det handler ikke om diabetesmat, men om vanlig mat. Tanken er at barna skal bli inspirert. Geitmyra er jo et innbydende sted, med stor grønnsakshage og høner. Det er et sted som skaper nysgjerrighet, sier Amdahl-Skorpen.
Barna får blant annet lære seg å lage mat med ny vri, for eksempel grønnsakchips eller ulike typer pesto, og de får lære å sløye fisk.
– Jeg ser hvordan ungene tør å teste ut mye nytt når de er her sammen med andre barn med diabetes. De prøver mat de ikke har smakt før, og da er reaksjonen gjerne «wow, så godt!»
Datoer for høstens kurs på Geitmyra i Oslo
Onsdag 21. og 28. sept: Matgledekurs, 10-13 år
Tirsdag 11. okt. og 1.nov: Matgledekurs 6-9 år
Torsdag 13. okt og 03. nov: Matgledekurs 14-16 år
Interessert i å delta? Ta kontakt med lokallaget Barn og unge i Oslo på epost ndfbarn@gmail.com. Kurset er gratis for medlemmer av Diabetesforbundet Oslo.
Sosialt og trygt
Å spise maten man har laget, er også en viktig del av kurset – med karbohydrattelling og dosering av insulin.
– Det bidrar til viktig normalisering. Noen av barna har aldri satt insulin foran andre jevnaldrende. Men her føler barna seg trygge. De er ikke annerledes, her er det helt naturlig at alle tar fram pumpene sine og legger inn det de trenger, forteller Amdahl-Skorpen.
En del av prosjektet er at barna på kursene etter hvert blir «utdannet» til juniorkokker. Da kan de delta på kurs for de yngre barna og veilede dem.
Foreldre har også anledning til å være med som støtte for barna – og for det sosiale.
– Mens barna lager mat, sitter foresatte i eget rom like ved. Der utveksler vi erfaringer og blir kjent. Vi i styret i lokallaget er representert på hvert kurs for å kunne bidra inn i gruppa og legge til rette for likepersonsarbeid, sier Amdahl-Skorpen.
Målet er at barna selv, i den grad de klarer, skal regne ut hvor mye insulin de bør sette til måltidene.
– Å skape selvstendighet er også en del av poenget. Foreldrene skal selvsagt få hjelpe til så mye som de trenger, men kurset skal også være en mulighet for barna til å øve seg selv. Det er flott å se at barna og ungdommen snakker, lærer av hverandre og løser ting seg imellom, sier Amdahl-Skorpen.