– Vi må utnytte de digitale mulighetene i helsetjenesten

Helse- og omsorgssektoren er sammensatt og kompleks. Den består av mange ulike aktører, og krever koordinering og samarbeid mellom fastleger, nasjonale sykehus og lokale helseforetak.

Mange med diabetes blir behandlet hos både fastlegen og hos spesialister. God diabetesbehandling krever derfor en helsetjeneste som jobber godt sammen.

Likevel får Diabetesforbundet ofte tilbakemelding fra brukere som opplever at helsetjenestene er preget av manglende samarbeid og dårlig informasjonsflyt.

Dette problemet skal Direktoratet for e-helse løse gjennom en ny e-helsestrategi.

Den nye strategien skal vise hvordan vi skal digitalisere helsevesenet, og hvordan vi kan ta i bruk ny teknologi for å bedre samarbeidet mellom alle nivåer av helsetjenesten.

Målet er å skape en trygg og sammenhengende helse- og omsorgssektor for både innbyggere og helsepersonell.

– Vi må bli mye flinkere til å utnytte de digitale mulighetene som allerede finnes i helsetjenesten. Det er et område som har utviklet seg kraftig de siste årene, og det er bra at myndighetene nå legger et løp for å ta i bruk ny teknologi, sier Cecilie Roksvåg, forbundsleder i Diabetesforbundet. 

Én journal styrker retten til medvirkning i egen helse og behandling 

Diabetesforbundet har sendt flere innspill til den nye strategien. Noen av de viktigste punktene handler om retten til å medvirke i egen behandling.

Et av de viktigste grepene for å involvere personer i egen behandling, er å gi dem innsyn i egen journal. Et viktig poeng er også at dette må være én journal, på tvers av hele helsetjenesten.  

– Mange av oss som selv har diabetes må i dag passe på at viktig informasjon om egen helse følger med fra sykehus til fastlege, eller motsatt vei. Å sørge for at én bruker har én journal gjør det enklere for den ene hånden i helsevesenet å vite hva den andre driver med, forklarer Roksvåg. 

Ofte blir hensynet til personvern trukket frem som en grunn til at pasientjournaler ikke blir delt mellom helsetjenestene. Diabetesforbundet mener likevel at fordelene med delt journal og bedre informasjonsflyt er såpass store, at det bør være nok at brukeren selv godkjenner denne delingen.

E-helseprogrammer – et lavterskeltilbud 

Helsetjenesten må i større grad ta i bruk e-helseprogrammer for å spre kunnskap om bedre levevaner. For mange med diabetes er det avgjørende å regulere sykdommen gjennom sunnere levevaner, noe som er helt mulig å gjøre på egenhånd dersom man får riktig veiledning. Tilgang til gode e-helseprogrammer er et lavterskeltilbud, som både kan informere og motivere til endring. 

Bedre kunnskap om behandlingsutstyr i helsetjenesten 

De siste årene har det kommet stadig bedre og mer avansert behandlingsutstyr. Det har gjort egenbehandlingen bedre, men deler av helsetjenesten har ikke klart å henge med på utviklingen. 

– Nye behandlingshjelpemidler gir oss med diabetes bedre helse, livskvalitet og kontroll. Men for å utnytte potensialet i utstyr må helsepersonell, både i kommunene og på sykehusene, ha oppdatert kunnskap om de nye behandlingshjelpemidlene, sier Roksvåg.

Diabetesforbundet mener at det er viktig med en plan for opplæring og kompetanseheving av helsepersonell når nye teknologiske og digitale løsninger blir tilgjengelige.

Pasientens legemiddelliste gir færre legemiddelskader 

Legemiddelskader er i dag den største årsaken til pasientskader hos personer med diabetes. Ofte skyldes legemiddelskadene at brukerne får uheldige eller farlige kombinasjoner av ulike legemidler, noe som kan oppstå når brukere blir overført mellom ulike deler av helsevesenet. 

Dette er både uheldig for pasienten, og fører til en unødvendig belastning av helsevesenet.

Pasientens legemiddelliste er én felles digital oversikt over alle legemidler en person bruker. Utvikling og bruk av denne listen minimerer risikoen for feilmedisinering, og er et viktig tiltak som må bli prioritert i den nye strategien.