– Gleder meg til å ta fatt!

Etter 27 år som Diabetesforbundets generalsekretær, gikk Bjørnar Allgot av med pensjon i august. Nå er stafettpinnen overtatt av Anne-Grete Skjellanger.

Etter en tre måneders bli kjent-periode i forbundet, er hun klar for sin nye rolle.

– Jeg har blitt veldig godt fulgt opp og gleder meg til å ta fatt, sier hun.

Skjellanger kommer fra en stilling som avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. At det ble ny jobb i Diabetesforbundet etter over tjue år i Helsedirektoratet, er ikke tilfeldig.

– Det som gjorde at denne jobben traff meg, og som gjorde at jeg søkte på den, er potensialet for forbedring. Antallet diabetespasienter har fordoblet seg på tjue år. Dette er en økende og kompleks pasientgruppe, som får lite synlighet og for lite oppmerksomhet. Jeg ønsker å bidra med økt synlighet og oppmerksomhet rundt diabetessaken, sier hun.

Engasjement

Engasjement i jobben er viktig for henne.

– For meg er det viktig å ha en jobb som jeg brenner for. Jeg kunne ikke ha jobbet med noe som er utelukkende kommersielt, jeg må jobbe med noe som jeg etisk kan stå inne for, og som jeg synes er en viktig sak. Dette er en jobb jeg er veldig motivert for, understreker hun, mens hun skjenker kaffe og serverer lunsj på verandaen hjemme på Bygdøy.

Her bor hun og samboer Johan i huset som de har overtatt etter Johans besteforeldre. Huset ligger et steinkast fra Fram-museet og har utsikt til fjorden, hvor Kiel-ferga brummer og gjør seg klar til ny tur. Huset, som Anne-Grete spøkefullt kaller for kråkeslottet, er blitt nennsomt pusset opp siden de tok over – et prosjekt som har tatt mesteparten av fritiden det siste året.

I hagen ligger en rød kajakk, klar til bruk. Kajakken er årets bursdagsgave fra samboeren. Anne-Grete tar nesten daglig en padletur ut i Oslofjorden, en kjærkommen digital pause fra en arbeidshverdag på hjemmekontoret.

– Jeg tar en tur i lunsjen, og tar med meg matpakke, som jeg spiser i kajakken. Helt perfekt pause fra skjermen, slår hun fast.

Dyrevenn

Beliggenheten ved fjorden gjør at både ender og gjess kommer på besøk i hagen. Det gjør de lurt i, for Anne-Grete er en ekte dyrevenn og gir gjerne de fjærkledde gjestene mat. Ansatte i Diabetesforbundet har allerede stiftet bekjentskap med Jack Russell-terrieren Edith, som ofte dukker opp på skjermen under Teams-møter. Denne sommeren har familien blitt utvidet med valpen Petra.

– Jeg er veldig glad i dyr og vurderte lenge å bli veterinær. Som liten hadde jeg musesykehus. Døde dyr jeg fant, om det var mus eller fugler, fikk en ordentlig begravelse, med kors og det hele, sier hun med en latter.

Veterinærstudier ble det ikke noe av, i stedet ble det studier i økonomi. Først ett år på Handelshøjskolen i København, før Anne-Grete satte kursen mot Seattle på USAs østkyst, og økonomistudier ved Pacific Lutheran University.

– Faren min var ganske ambisiøs på mine vegne, han var opptatt av at både søsteren min og jeg skulle få gode utdannelser. Han mente at jeg burde bli økonom og søsteren min jurist. Og det ble vi, konstaterer hun.

– Handelshøyskolen i København opplevde jeg som ganske akademisk snobbete. I USA trivdes jeg kjempegodt, og jeg kom hjem med en utdannelse som jeg ikke kunne fått her.

Amerikansk raushet

Studiet i USA ga også mersmak på andre måter. Anne-Grete fikk sansen for den amerikanske rausheten.

– De har en helt annen holdning til livet, og har lagt bort janteloven. For amerikanere er det ikke skummelt å løfte hverandre fram og gi komplimenter. Nordmenn er dårligere på det, kanskje fordi de er redd for å snakke seg selv ned hvis de gir komplimenter til andre, funderer hun.

Erfaringene med den amerikanske væremåten er noe hun har tatt med seg som leder.

– Jeg har sansen for ledere som tenker mindre på seg selv og mer på sak. Som leder er jeg ikke så opptatt av meg selv, jeg er opptatt av saken. Jeg er bare et instrument, og har ikke behov for å være en gallionsfigur.

Etter studietiden i USA vendte hun hjem til Norge, til jobb i Helsedirektoratet, hvor hun begynte å jobbe med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. En jobb som betydde mye for henne også på det personlige plan.

– Da jeg kom hjem fra USA, var begge foreldrene mine syke, en med kreft og en med MS. Jeg fikk erfare helsetjenesten på innsiden, og oppdaget fort at mye av det jeg hadde lært på studiet, var fraværende, slik som god flyt og overganger, for eksempel ved pasientreiser.

Kvalitet i helse

I Helsedirektoratet fikk hun ansvaret for den første nasjonale kvalitetsstrategien.

– Er det et sted det er viktig å ha kvalitet, så er det helse, konstaterer hun.
Under dette arbeidet jobbet hun også mye med geografisk variasjon i helsetjeneste, hvor pasientenes tilgang til ulike helsetjenester varierer alt etter hvor de bor i landet.

Det siste er noe hun er svært opptatt av i den nye jobben som generalsekretær i Diabetesforbundet.

– Det er stor variasjon innen diabetestjenesten, og dette er noe det er viktig å jobbe med framover. Uansett hvor du bor i landet, og uansett hvor gammel du er, skal du ha lik tilgang til utstyr, tjenester og behandling. Jeg mener vi bør utfordre de regionale helsetiltakene og la de stå til ansvar og forsvare sine prioriteringer – diskutere hvordan vi kan finne den optimale behandlingen ved å se på variasjon. Det er viktig å bli enige om nasjonale retningslinjer og sørge for at de blir fulgt.

Synlighet

Skjellanger er opptatt av å gjøre Diabetesforbundet enda mer synlig.

– Jeg er opptatt av å få flere stemmer fram. Vi har masse gode folk, både i fylkeslag, lokallag og sekretariatet. Ved at flere er ute og uttaler seg, blir vi mer synlige og kan løfte fram viktige saker.

Og de viktige sakene er det mange av, mener hun. Den stadig økende forekomsten av diabetes type 2 er en av dem.

En rapport som ble lagt fram av Oslo Economics i vår, viser at Norge bruker ni milliarder kroner i året på diabetes type 2. Samtidig taper vi 37 milliarder kroner i året på sykefravær, helsetap og tapte leveår.

Det er tall som bekymrer den nye generalsekretæren.

– Rapporten viser hva økningen i diabetes koster for samfunnet. Derfor er det så viktig med oppmerksomhet og synlighet rundt dette. Jeg håper at mitt nettverk i Helsedirektoratet og helsedepartementet kan bidra med å slå inn noen dører, slik at vi kan få mer oppmerksomhet rundt denne saken.

Andre saker hun mener er viktig å fokusere på, er å snu utviklingen innen innvandrerdiabetes. Årskontroll på legekontoret er viktig, fremholder hun.
Diabetesbehandling på institusjon er også noe som opptar henne.

– Vi må jobbe med å bedre diabetesbehandlingen i sykehjem og hjemmetjeneste. Jeg tror det er mange som blir både over- og underbehandlet, sier hun.

Egen helse

Diabetesforbundets nye generalsekretær er ikke bare opptatt av andres helse, men også sin egen. Å være fysisk aktiv betyr mye for henne. Enten det gjelder å gå en tur i skogen, løpe eller dra på skiturer i Skirvedalen i Telemark, hvor hun har hytte. Men favoritten er crossfit-trening.

– Jeg gikk lei av treningsstudio og begynte å trene crossfit. Jeg har sansen for den ivaretakende kulturen, med en personlig trener som sørger for at du gjør øvelsene riktig, sier hun.

Under pandemien var treningssentrene i Oslo stengt i et halvt år. For Anne-Grete og samboer Johan ble løsningen å kjøpe eget crossfit-utstyr, slik at de har kunnet trene hjemme.

For Anne-Grete har pandemien også gitt en egen ro.

– Jeg er sosialt anlagt og glad i folk, men har også behov for å være i min egen boble. Så for meg har det å lese skjønnlitteratur og gå en tur i skogen vært viktig under pandemien. Netflix ble jeg etter hvert veldig lei av, konstaterer hun.

Anne-Grete beskriver seg selv som en person med mye energi og gjennomføringskraft. Men som leder har hun lært å ta det litt rolig i svingene.

– Min nærmeste leder i Helsedirektoratet var Bjørn Guldvog. Han lærte meg at less is more – at det noen ganger er klokt å levere litt mindre, og ta hensyn til at alle skal få henge med i svingene. Være en roligere versjon av meg selv, rett og slett.