Få slet psykisk under pandemien – og de fleste mestret diabetesen

Diabetesforbundet sendte i juni ut en spørreundersøkelse til medlemmene. Den handlet om koronapandemien og hvordan den har påvirket dem med diabetes.

– Den gode nyheten er at de fleste ser ut til å ha taklet pandemien greit psykisk, sier Ina Jakobsen, organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet og prosjektleder for undersøkelsen.

Folk ble spurt om de har følt seg ensomme, stresset eller nedstemt i løpet av pandemien. Mellom 23 og 28 prosent svarte ja på disse spørsmålene.

– Det er leit å høre og vondt for dem det gjelder. Samtidig er vi lettet over at det ikke er flere som har følt på negative psykiske konsekvenser av pandemien. Bakgrunnen for undersøkelsen var nettopp at vi var bekymret for den psykiske helsen til medlemmene våre, og vi hadde forventet at dette tallet skulle være høyere, sier Jakobsen.

– Gode til å håndtere kriser

Psykolog Jon Haug er ikke overrasket over at andelen er såpass lav. Allerede i starten av pandemien forutså han at personer med diabetes ville takle krisen godt.

– Undersøkelsen bekrefter antagelsene mine, om at personer med diabetes har et godt utgangspunkt for å håndtere denne type krisen. De er vant til å tenke på konsekvenser og ta fornuftige valg, sier Haug.

Selv om de med diabetes fysisk tilhører en risikogruppe, er de langt i fra en psykisk risikogruppe, ifølge Haug. Derimot mener han at mange med kronisk sykdom har bedre mentale forutsetninger for å håndtere motgang.

– Jeg håper koronatiden har vist personer med diabetes at de har en kompetanse som de kan benytte seg av på en positiv måte, og la det styrke selvfølelsen. Denne kompetansen vil komme til nytte også på andre områder i livet, sier psykologen.

Når det gjelder generell bekymring og livskvalitet, er tallene riktignok høyere. Mer enn halvparten i undersøkelsen svarer at de har hatt mindre sosial kontakt med sine nærmeste, vært redde for fysisk kontakt med andre personer, og at de har vært mer isolert. Et flertall som har svart på undersøkelsen er over 50 år, men tallene antyder at færre eldre enn yngre har hatt psykiske utfordringer under pandemien.

– Jeg tror likevel vi skal være varsomme med å kalle dette et «psykisk problem» blant de yngre. Det er så mye viktigere for unge mennesker å delta sosialt, og koronatiden har nok preget ungdomstiden på en annen måte enn for de eldre. Dette handler nok mest om hvor man er i livet, mener Haug.

I lang kø for startkurs

Tilbudet fra helsetjenesten har vært redusert under pandemien, spesielt for dem med diabetes type 1. Totalt 36 prosent i undersøkelsen svarer at koronapandemien har hatt ulike konsekvenser for behandlingstilbudet. Mest merkbart er det at hele 48 prosent av de som har fått diagnosen de siste to årene, ennå venter på opplæring/startkurs.

– Vi har lenge vært kjent med at retten til opplæring ikke blir godt nok ivaretatt. Selv om vi ikke har sammenlignbare tall fra tidligere år, ser situasjonen ut til å ha forverret seg i løpet av pandemien. 48 prosent er en foruroligende stor andel, noe som viser at retten til opplæring fortsatt må være en viktig kampsak for Diabetesforbundet. Vi jobber mye med å få bedret opplæringstilbudet, sier politisk rådgiver Thale Solli Kvernberg.

Egenbehandlingen av diabetesen ser derimot ikke ut til å ha lidd særlig under koronaen. Hele 88 prosent svarer at de har klart å behandle diabetesen omtrent som før, mens 14 prosent har hatt større blodsukkersvingninger enn før. Disse tallene bekrefter også at de med diabetes har en god grad av kontroll, mener psykolog Jon Haug.

– Tallene viser at mange har klart å gjennomføre behandlingen som før, noe som er en styrke for Diabetesforbundets ideologi om at god egenbehandling betyr mye, sier Haug.

Mer digitalt i framtiden?

Bare en liten andel av de spurte har opplevd at timeavtaler er blitt helt kansellert uten at de har fått ny time senere. Men hele 25 prosent av alle i undersøkelsen har opplevd å få ansikt-til-ansikt-konsultasjoner omgjort til timer via telefon eller video. Det er størst andel med type 1 som har opplevd dette.

Folk er likevel ikke bare negative til dette. De fleste er faktisk fornøyd med timene de har hatt via telefon og video, skjønt det er videokonsultasjoner folk er mest fornøyd med. Omtrent halvparten av dem som har hatt konsultasjoner via telefon og video, sier de vil vurdere å ha flere slike timer i fremtiden.

– Det er fint med flere digitale konsultasjoner dersom det tjener pasientene, men det er selvsagt også viktig å ivareta den viktige diabetesoppfølgingen som ikke kan gjøres via telefon eller video, påpeker politisk rådgiver Thale Solli Kvernberg.