Diabetesforbundet har sammen med de andre organisasjonene i NCD-alliansen gått gjennom stortingspartienes partiprogrammer og vurdert folkehelsepolitikken.
Rødt har en tydelig folkehelsestrategi. Utover hovedpunktene i vurderingen vil de blant annet styrke skolehelsetjenesten og arbeide for en helsepolitikk som reduserer sosiale forskjeller.
Sosialistisk Venstreparti får høyest score av alle partiene i vår måling. SV har en sterk folkehelsepolitikk på mange områder i sitt partiprogram. De ønsker å øke tobakksavgiften, bygge ut skolehelsetjenesten og bruke mer penger på folkehelsearbeid, forebygging og behandling. SV vil også lovfeste rett til gode, grønne utearealer og ha større arealnormer i skolegårder. Utjevne sosial ulikhet som fører til ulikhet i helse er også sentralt i deres arbeid.
Arbeiderpartiet har et bredt folkehelseperspektiv og scorer godt i vår partikåring. De ønsker blant annet å innføre nasjonal bemanningsnorm for skolehelsetjenesten og lage en strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og ensomhet. De vil gjennomgå og vurdere innstramminger i lovverket for regulering av markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. De får trekk for at de ikke ønsker å gjeninnføre avgift på alkoholfrie drikkevarer. Ap har en god tobakkspolitikk, men det er synd at dette ikke nevnes i partiprogrammet.
Senterpartiet har mye god folkehelsepolitikk i sitt partiprogram. Sammen med KrF skiller de seg merkbart ut med svært ambisiøse mål for tobakks- og alkoholpolitikken. Sp beskriver utfordringen med sosiale helseforskjeller og er villige til å ta i bruk strukturelle tiltak for å jevne ut disse, men minus for å ikke nevne sukkeravgiften i partiprogrammet. Pluss for å ønske en nasjonal satsing for økt fysisk aktivitet.
Miljøpartiet De Grønne har en sterk folkehelsepolitikk på mange viktige områder. De ønsker blant annet å styrke og prioritere helsestasjonen og skolehelsetjenesten, verne om universelle velferdstjenester og aktivt jobbe for markedsføringsregler som beskytter barn og unge mot kroppspress og annen negativ påvirkning. MDG er også fremoverlente når det kommer til å bruke avgiftssystemet for å få flere til å ta gode helsevalg.
Kristelig Folkeparti har en omfattende folkehelsepolitikk på mange områder i sitt partiprogram. De er sammen med Senterpartiet de eneste partiene som har en skrevet om sin tobakkspolitikk i partiprogrammet. De ønsker også en restriktiv alkoholpolitikk og vil prioritere tiltak som utjevner sosiale helseforskjeller. Pluss for at de så tydelig ønsker å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å stimulere til sunne valg og avvikle taxfree-ordningen.
Venstre har gode punkter om psykisk helse i sitt partiprogram. De skriver at forebyggende helsearbeid er kjernen i deres helsepolitikk, men dette gjenspeiles ikke i konkret politikk og faller derfor igjennom på viktige folkehelsepolitikkområder. Pluss for at de er det eneste partiet som ønsker å sette en sluttdato for et tobakksfritt Norge og at de vil bruke avgiftssystemet til å fremme sunne matvarer.
Høyre har god politikk på psykisk helseområdet, men har vedtatt en omfattende liberalisering av alkoholpolitikken som setter folkehelsen i fare. Høyre har også vedtatt å redusere avgifter på grenseutsatte varer som trekker ned. Pluss for å programfeste redusert tobakksbruk og innføring av differensiert sukkeravgift.
Fremskrittspartiet har gode punkter om psykisk helse i sitt partiprogram, men ønsker å skrote viktige verktøy for folkehelsa, slik som Vinmonopolet og avgifter på usunne varer. Pluss for å programfeste at de ønsker å utvikle helsestasjonen og skolehelsetjenesten til å jobbe mer forebyggende.
Fellestrekk ved nesten alle partiene:
Det er store mangler på tobakksområdet som er programfestet. Etter å ha vært i kontakt med partiene har flere presentert sin politikk på området, men det virker ikke til å være en prioritet til tross for at tobakksbruk fremdeles fører til sykdom og død.
Bred enighet om å styrke skolehelsetjenesten. Her kan vi forvente forbedring uansett hvilken regjering vi får.
Regjeringens folkehelsepolitikk de siste fire årene
Regjeringen skal ha ros for å innføre standardiserte tobakkspakninger og legge frem en alkoholstrategi. De har styrket skolehelsetjenesten med flere årsverk og økt tilskuddsordningen. De har også bidratt til å sette psykisk helse på den politiske dagsorden og inkludere dette som en del av den overordnede folkehelsepolitikken.
Regjeringen skal også få poeng for at de satte i gang en pilot for røykeslutt og lagt frem en egen strategi og handlingsplan for å øke befolkningens helsekompetanse. Pluss for å ha lansert handlingsplaner for fysisk aktivitet og kosthold, men trekk for at de viktigste virkemidlene ble utelatt.
Forventningene til folkehelsepolitikken økte da de opprettet en egen ministerpost for folkehelse, men statsrådene innfridde aldri. Stort minus at alkohol- og snusavgiften ble senket og sukkeravgiften fjernet. Regjeringens egen utredning om sukkeravgiften ble heller aldri fulgt opp. Til tross for at Stortinget vedtok mer fysisk aktivitet i skolen valgte regjeringen en snarvei for å kvittere det ut, men uten tiltak som gjør at dette er innført i skolehverdagen. Taxfreekvotene har også økt under denne regjeringen. Planer og tiltak for å redusere sosial ulikhet i helse har også uteblitt.
Slik vurderte vi partienes politikk:
