– De siste 20 årene har antall med diabetes type 2 økt kraftig. Helsetjenesten har ikke holdt tritt med utviklingen, og ventetiden er svært lang mange steder i landet. Vi er bekymret for at personer med diabetes ikke får god nok opplæring og behandling – og hvilke konsekvenser dette kan få, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot.
Bekymringene gjenspeiles i kravene Diabetesforbundet har sendt inn til neste års statsbudsjett. Her ber forbundet om at opplæringstilbudet og kapasiteten i spesialisthelsetjenesten styrkes.
Ber om plan for å sikre bemanning og kompetanse
Mange lever med diabetes type 2 uten å vite at de har det. Å få diagnosen sent, øker sjansen for komplikasjoner. Komplikasjoner krever mer omfattende behandling, oftest på sykehus.
– Helsetjenesten er ikke rustet til å behandle alle med diabetes på en god nok måte. Dette skyldes særlig manglende kapasitet, men også for dårlig kjennskap til nye behandlingsmetoder, forklarer Allgot.
Et av kravene til neste års budsjett er at helseregionene må få bedre oversikt over kapasiteten og bemanningen på diabetespoliklinikkene. Det må også lages regionale planer for hvordan man skal sikre nok bemanning og nødvendig kompetanse. Dette er et oppdrag som har stått i nasjonal diabetesplan i tre år, men fremdeles ikke gjort noe med.
– Kapasiteten i spesialisthelsetjenesten er allerede sprengt. Dette går særlig utover de som har diabetes type 2, men som trenger ekstra oppfølging på sykehus. Vi hører stadig om personer som sendes tilbake til fastlegen fordi det ikke er nok ressurser på sykehusene. Det skaper utrygghet når man ikke får den hjelpen man trenger. Sjansen for at disse kommer tilbake med enda større komplikasjoner, er dessverre stor, sier generalsekretæren.
Flere må få tilbud om opplæring
Et annet område forbundet mener må styrkes, er lærings- og mestringstilbudet til personer med diabetes. Alle som får diagnosen skal i utgangspunktet få opplæring gjennom et Startkurs. Kursene skal holdes på nærmeste sykehus, men det er store forskjeller i hvordan dette gjennomføres og hvor ofte. Mange får heller aldri vite at dette er noe de har krav på.
– For å mestre et liv med en kronisk sykdom må man lære hvordan man skal leve med den. I spesialisthelsetjenesten er opplæring lovpålagt, men likevel ser vi at det nedprioriteres og tilbudene svekkes, sier Allgot.
God opplæring gir et bedre utgangspunkt for egenbehandling, men kan også gi kostnadsbesparelser for samfunnet. Det blir færre og kortere sykehusinnleggelser og færre konsultasjoner hos lege.
– Tilbakemeldinger fra medlemmene viser at det er ganske tilfeldig hvem som får tilbud om opplæring. Når vi vet hvor viktig dette er for å leve godt med diabetes, er det vanskelig å forstå hvorfor helseforetakene har det så langt nede på sin prioriteringsliste, sier Allgot.
Dette ber Diabetesforbundet om i statsbudsjettet for 2022
Videreføring av Nasjonal diabetesplan:
Nasjonal diabetesplan 2017-2021 er inn i sitt siste virkeår. Vi ber om at den revideres og forlenges. I tillegg må planen få videreført sine midler på 4 millioner kroner årlig for å følge opp de tiltakene som er satt i gang, men ikke fullført.
Folkehelse:
God helse i befolkningen er en av de viktigste ressursene Norge har. Pris er av stor betydning for forbruksmønsteret vårt når det gjelder mat og en bevisst prispolitikk er en viktig tilnærming forå sikre god helse i befolkningen. Vi ber derfor regjeringen utforme en avgift med et klart folkehelseformål på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer.
Skolen når ut til alle barn på tvers av sosiale skillelinjer og dette gjør den til en sentral folkehelseaktør. Vi ber derfor regjereringen prioritere gratis skolefrukt, skolemåltid og mer fysisk aktivitet i skolen.
Opplæring:
God opplæring er viktig får mestre livet med diabetes og unngå komplikasjoner. Diabetesforbundet ber regjeringen om å styrke lærings- og mestringstilbudene både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
Kapasitet ved poliklinikkene:
Diabetesforbundet ber om at helseregionene får i oppdrag å kartlegge bemanning og kompetanse ved diabetespoliklinikkene. Det må også utvikles en plan for hvordan man skal sikre nødvendig bemanning.
Behandlingsutstyr:
Det finnes stadig flere tekniske hjelpemidler som bedrer hverdagen med diabetes, men det må bli lettere å få tilgang til utstyr. Dagens anbudssystem er tungrodd og fører til forsinkelser. Vi ber Helsedepartementet om å vurdere andre finansieringsordninger for innkjøp og utlevering av hjelpemidler.
Eldreomsorgen:
Studier viser at mange som jobber med eldre, har for lite kunnskap om diabetes. Vi ber om at det bevilges 2 millioner kroner til å utarbeide en opplæringsperm om diabetes, sortert innunder Eldreomsorgens ABC.
Fotsår:
Vi vet at både fastleger og pasienter selv gjør for lite for å hindre diabetiske fotsår og amputasjoner. Diabetesforbundet ber om at Helsedirektoratet utreder tiltak for å bedre situasjonen.
Skole og barnehage:
Mange foreldre opplever dårlig samarbeid med skole og barnehage om håndteringen av deres barns diabetes. Dette skaper mye bekymring og usikkerhet. Vi ber igjen om at Helsedirektoratet får i oppdrag å utarbeide faglige råd for håndtering av diabetes i skole og barnehage, etter modell fra Nasjonal faglig råd for nøtteallergi i barnehager og skoler.
Diabetesforbundets arbeid:
Rådgivningstjenesten Diabeteslinjen og forbundets motivasjonsgrupper er to populære tilbud hos oss. Vi driver også informasjonsarbeid rettet mot innvandrere, med tilpasset informasjon på ulike språk. Vi ber om til sammen 9,5 millioner kroner til videre drift av tilbudene.
Les de fullstendige kravene til statsbudsjettet 2022 her:
Krav til Helse- og omsorgsdepartementet
Krav til Kunnskapsdepartementet