Diabetesforbundet har en lang tradisjon for å støtte forskning på diabetes. Under mottoet «Sammen for et godt liv med diabetes – og en framtid uten» er håpet å komme noen skritt nærmere løsningen på diabetesgåten.

Diabetesforbundets forskningsfond ble opprettet i 1958. Siden 1960 har fondet årlig gitt støtte til ulike forskningsprosjekter.

Helsepersonell kan søke

Diabetesforbundets forskningsfond består i dag av cirka 12 millioner kroner. Helsepersonell kan søke om støtte til forskningsprosjekter, og årlig deles det ut 3–4 millioner.

Det deles også ut inntil 200.000 kroner til reisestipend til forskningsrelatert reisevirksomhet eller kompetanseheving.

Støtte til 13 prosjekter

I år var det søkt om til sammen 4.224.183 kroner i støtte til 21 ulike forskningsprosjekter. For 2020 var det satt av inntil 2 millioner til fordeling.

Komiteen valgte å støtte 13 ulike prosjekter med beløp fra 50.000 til 250.000 kroner. Spennvidden var stor, fra forskning på celleterapi for diabetes til 3D bioprinting av humane betaceller og stamceller for behandling av diabetes type 1.

– Hele fem av prosjektene lå i år i det øvre sjiktet av poengtildeling, sier Heidi Henriksen i Diabetesforbundet.

– To av årets mottakere har tidligere mottatt henholdsvis Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere i 2018, og hovedpris i 2019. Med mange sterke forskningssøknader, er vårt håp at prosjektene blir utbytterike for alle med diabetes, sier Henriksen.


Disse delte ut midlene:

Tildelingskomiteen består av fagpersoner oppnevnt av medisinsk fagråd og forbundsleder.

I fondsstyrets behandling av søkerne deltok professor Trond Geir Jenssen, professor Marjolein Memelink Iversen, professor Svein Olav Kolset, professor Kåre Birkeland, professor Rolf Jorde, professor Benedicte Lie, professor Lene Frost Andersen, professor Jørn V. Sagen, forsker Line Wisting og Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot.

Disse 13 pilot- og forskningsprosjektene fikk støtte:

Arild Rustan: n-3-fettsyrer for å forbedre muskelfunksjon hos overvektige individer.

Bente Berg Johansson: Functional characterization of HNF 1B variants can enhance diabetes prescision medicine.

Cecilie Morland: Lipid droplet parhology in diabetes-related dementia.

Gunn-Helen Moen: Hvorfor fører lav fødselsvekt til økt risiko for diabetes i voksen alder?

Hanne Scholz: 3D bioprinting av humane betaceller og stamceller for behandling av type 1 diabetes.

Helge Ræder: Modeling β-cell development, function and desease - developing and studying pancreas islet organoids from stem cells.

Ingrid K. Hals: Pilotstudie for test av sikkerhet, funksjon og insulinbevarende effekt av intralymfatisk injeksjon av glutaminsyre dekarboksylase (GAD) til personer med diabetesformen LADA.

Kåre I. Birkeland: Hepatisk insulinfølsomhet og effekten av fire ulike antidiabetika hos sørasiatiske kvinner med prediabetes.

Laurence Hoareau: Celleterapi for diabetes, en historie om magefølelse.

Marjolein M. Iversen: Telemedisinsk samhandling om sår.

Esben Selmer Buhl: Type 2 diabetes outcomes in high risk patients in Norwegian general practice - impact of multy-morbidity, treatments and disease control.

Simon Dankel: Presisjonsmedisin for å forhindre og merverke insulinresistens og type 2 diabetes

Vigdis Aas: Karakterisering av ekstracellulære vesikler (EV) fra humane skjelettmuskelceller fra givere med og uten type 2-diabetes

Kriterier for vurderingen av innsendte søknader:

1) Relevans og originalitet

2) Gjennomførbarhet

3) Metoder og design

4) Brukermedvirkning

5) Søker og søkerinstitusjon (inkludert nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere)