STOR SEIER: Studier viser at pris har stor innflytelse på matvanene våre, og Diabetesforbundet mener derfor at usunn mat bør være dyrere, og sunn mat billigere.
– Endelig! Dette er et kjempeløft for den norske folkehelsa. Vi tror dette vil bidra til et lavere sukkerinntak i befolkningen, og det vil ha utelukkende positive effekter for vår helse. Dette er et viktig tiltak for å forebygge overvekt, fedme og diabetes type 2 i befolkningen, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.
Sammenhengen mellom sukkerinntak og utvikling av diabetes type 2 er helt uomtvistelig, til tross for at sykdommen er sterkt arvelig. Rundt 350 000 nordmenn har diabetes type 2, og halvparten av dem går rundt med sykdommen uten å være klar over det.
Stor seier
Studier viser at pris har stor innflytelse på matvanene våre, og Diabetesforbundet mener derfor at usunn mat bør være dyrere, og sunn mat billigere. Generelt er grupper med lavere sosioøkonomisk status mer prissensitive. Også hos barn og unge har pris en effekt på forbruket.
Diabetesforbundet har stått i bresjen for økt bruk av prispolitiske virkemidler i folkehelsearbeidet, og ser den økte sukkeravgiften som en stor seier.
– Diabetesforbundet ønsker selvsagt ikke å være godteripoliti eller nekte folk å spise godteri. Men vi kan ikke stikke under teppet av høyt sukkerinntak og overvekt er blant de største triggerne for diabetes type 2, og økte avgifter vil forhåpentligvis gi lavere forbruk. Sykdommen har enorme menneskelige og samfunnsøkonomiske omkostninger, og vi er lettet for at myndighetene nå tar i bruk kraftige virkemidler i folkehelsearbeidet, sier Allgot.