I Norge lever rundt 30 000 mennesker med diabetes type 1, og minst 270 000 mennesker med diabetes type 2. Antallet øker. I dag har dobbelt så mange nordmenn diabetes type 2 som for 20 år siden. Det gjør diabetes til en av landets største helseutfordringer.
Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet, minner om at bak de store tallene, står enkeltmennesker.
– De er barn og unge, voksne og eldre som håndterer en kompleks hverdag med målinger og medisiner. En nasjonal diabetesplan er viktig for å sikre at de får god behandling og oppfølging, fremholder hun.
Før jul 2025 lanserte regjeringen Nasjonal diabetesplan 2025-2029. Regjeringen vil «forebygge mer, følge opp tettere og behandle bedre». Målet er at færre skal få diabetes, og at flere skal unngå eller utsette komplikasjoner. Personer med diabetes skal kunne leve lange, gode og aktive liv.
Fem innsatsområder
Handlingsplanen har fem innsatsområder med tilhørende tiltak:
-
Hjelp til å endre levevaner, gå ned i vekt og mestre egen sykdom.
-
Mer kunnskap og bedre kompetanse om diabetes i helse- og omsorgstjenesten.
-
Bedre oppfølging og behandling for personer med diabetes.
-
Svangerskapsdiabetes – trygghet for mor og barn.
-
Barn og unge – tidlig hjelp, god oppfølging og behandling.
Diabetesforbundet har vært pådriver for en ny diabetesplan og en aktiv samarbeidspartner for helse- og omsorgsdepartementet. Generalsekretæren opplever at forbundet er blitt hørt.
– Planen løfter forebygging, levevaner og sosial ulikhet. Det er vi glade for. I tillegg er vi fornøyd med at psykisk helse blant barn og unge med diabetes får økt oppmerksomhet, sier Skaanes.
Gode, viktige tiltak. Men hvem skal lage dette, og hvem skal betale?
– Bra innhold, men lite konkret
Professor Kåre Birkeland leder Diabetesforbundets medisinske fagråd. Han roser tankene bak den nye diabetesplanen, men etterlyser konkrete og målbare tiltak.
For eksempel, et av tiltakene i planen er å utvikle digitale verktøy og e-læring for å endre levevaner og gå ned i vekt. Det skal også lages informasjon som er lett å forstå og tilpasset ulike nivåer av språk og kompetanse.
– Dette er gode, viktige tiltak. Men hvem skal lage kursene og informasjonen, og hvem skal betale? undrer Birkeland.
Planen sier også at «flere personer med diabetes bør få tilbud om strukturert årskontroll i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»
– Tiltaket er bra, men hvordan skal det skje? Og hvor mange bør få tilbud om årskontroll? Her savner jeg et konkret tall som vi kan måle opp mot, sier Birkeland.
Professoren understreker at det er mye bra og riktig i planen. Han fremhever særlig at de nasjonale faglige retningslinjene for diabetes og svangerskapsdiabetes skal oppdateres.
– Det er på høy tid og utelukkende positivt.
Nå må vi jobbe godt for å fylle planen med innhold
Britt Inger Skaanes, generalsekretær
Gir muligheter
Generalsekretær Skaanes er enig i at den nye handlingsplanen kunne hatt mer forpliktende tiltak. Samtidig gir den mange muligheter.
– Nå må vi jobbe godt for å fylle planen med innhold. Vi skal utvikle nye prosjekter innen de fem innsatsområdene, forsikrer Skaanes.
Birkeland og Skaanes oppfordrer alle på diabetesfeltet til å lese planen og la seg inspirere. De hilser velkommen små og store prosjekter i lokallag, på fastlegekontor eller i spesialisthelsetjenesten.
– Alle som lever med diabetes fortjener og trenger god behandling og oppfølging. Da må vi hele tiden utvikle og teste nye løsninger, sier Diabetesforbundets generalsekretær.
Vi jobber for dine rettigheter
Vi påvirker politisk for bedre behandling og bedre rettigheter, slik at du får en bedre hverdag med diabetes.
Bli medlem!
Diabetesforbundet trenger din stemme og ditt medlemskap i kampen for et bedre liv med diabetes.