– Jeg ønsker å vise andre at det er mulig å gjøre disse sprø tingene

– Jeg ønsker å vise at det å ha diabetes ikke trenger å være en hindring for å være i aktivitet. Det kan virke utfordrende i begynnelsen, men det er ikke så vanskelig som det ser ut til, sier Ansgar Sommerfeldt Dahl Juvkam (30).

Han har diabetes type 1 og er lidenskapelig opptatt av sykling og løping. Sykdommen hindrer ikke Ansgar å holde på med hobbyene sine.

– Jeg har de siste årene lært mye om å håndtere diabetes under trening og konkurranser og liker å dele råd om hvordan man kan prestere på trening på en trygg måte.

Selv fikk Ansgar fikk påvist diabetes type 1 i voksen alder. Da han var rundt 26 år gammel merket han at synet ble dårligere. Han fikk briller, men det hjalp ikke stort. Han kunne ikke se ansikter om personen var mer enn to meter unna han. Han var også veldig tørst, noe som er et typisk trekk.

– Jeg var så tørst at jeg følte at tunga satt seg fast om jeg ikke hadde noe å drikke. Det var skikkelig ubehagelig. Jeg ble innlagt på sykehus fordi jeg var så dårlig, og der skjønte de jo med en gang at det var diabetes type 1 jeg hadde, forteller han.

Ansgar ble raskt bedre da han fikk behandling. Han fikk god hjelp på sykehuset og ikke minst fikk han mye informasjon. Som for alle diabetespasienter er det mye å sette seg inn, både når det gjelder ernæring og inntak av karbohydrater.

– Det var jo matematikk i starten og det var ganske vanskelig det første året. Jeg føler at det er enklere å regulere nå, forteller han.

Vil motivere

I dag lever Ansgar et godt liv, til tross for sykdommen. Han er i stabil form og blodsukkeret er som regel i sjakk. Det betyr at han har mulighet til å ha en aktiv livsstil, akkurat som han ønsker. Han har vært i aktivitet siden han gikk på videregående.

– Før det var jeg en gamer. Etter hvert ble jeg lei av det livet og jeg ble introdusert for trening. Jeg merket at kroppen raskt endret seg når jeg var med på noe motiverende som ga meg noe ekstra. Etter det ble jeg rett og slett avhengig av å ha en aktiv livsstil.

30 -åringen har holdt på med mange forskjellige sporter. Han liker at det er litt ekstremt, og i dag driver han med mest sykling og ultradistanseløp. Det har jo vært en del å sette seg inn i med tanke på at han har diabetes. Nå ønsker han å motivere og inspirere andre.

Brutal utfordring

Sammen med kameraten Torarin deler han tips og erfaringer rundt trening og det å leve aktivt med diabetes. De holder på med forskjellige aktiviteter, som løping, sykling og friluftsliv. De to deler videoer og innlegg på kontoen @norwegianbrothers, med fokus på trening og diabetes. Ansgar hvordan han planlegger treningsøkter og håndterer blodsukkeret underveis.

– Torarin er utdannet personlig trener og har solid kompetanse på både kosthold og trening, så sammen utgjør vi en veldig god kombinasjon, forteller han.

En av de sprø tingene kompisene er hektet på, er utfordringen everesting.

– Det er en brutal og ekstremt monoton øvelse som virkelig setter både fysikk og psyke på prøve. Konseptet er enkelt, men nådeløst: Man velger én bakke og sykler opp og ned den helt til man har samlet like mange høydemeter som Mount Everest, altså 8849 meter. Ansgar og Torarin valgte strekningen fra Coop-butikken ved Besserud og opp til Tryvannstårnet.

– Vi startet klokken seks lørdag morgen og var ferdige litt over fem søndag morgen, altså nesten et helt døgn på sykkel. I løpet av den tiden opplevde vi alt: varme og kulde, dagslys og mørke.

Den ekstreme utfordringen kjentes på både kropp og psyke.

– Det tyngste var likevel monotonien, følelsen av å sitte fast i en endeløs, ond loop. Men de første 12 timene var faktisk ganske ålreite. Været var fint, stemningen god og kroppen fungerte. Men da mørket og kulda virkelig satte inn, og vi var både slitne og trøtte, samtidig som det fortsatt gjensto mange timer, ble det mentalt tøft. Å sykle i høy fart nedover dårlig belyste veier, hele tiden på vakt for sprekker og ujevnheter, tappet oss for enormt mye energi. Til slutt var vi så kalde at vi ristet hele veien ned fra toppen. Det sier sitt når det beste med hele turen var oppoverbakkene, da holdt vi i det minste varmen. Da vet du at det står dårlig til, forteller Ansgar.

Tidenes hangover

Men de to kom seg i mål.

– Vi sovnet nesten sittende på benken etterpå. Kroppen hadde vært gjennom et ekstremt døgn, og ingen av oss sov særlig godt natten etter. De påfølgende dagene føltes som tidenes verste hangover: hodet var tregt og kroppen seig, men vi kom oss likevel gjennom arbeidsdagene.

– Det mest ironiske er at vi lovet oss selv at dette skulle vi aldri gjøre igjen. Nå er vi i stedet offisielle ambassadører for everesting og skal delta i VM i Italia. Nylig gjennomførte vi et ultraløp med 8849 høydemeter på tredemøller. Så ja, vi har mildt sagt ombestemt oss, forteller han.

Gir et kick

Men gutta gir seg ikke med det. I november i fjor løp Ansgar og Torarin begge over 300 kilometer og de syklet mer enn 1200 kilometer i løpet av måneden, som en del av en innsamlingsaksjon til Prostatakreftforeningen. Og i desember fullførte kameratene en ultramaraton på 60 kilometer gjennom Nordmarka. Planer fremover er å sykle Trondheim til Oslo, Jotunheimen-rittet og prøve seg på en dobbelt Everesting. De ligger også i hardtrening til Ironman-løpet.

– Vi kommer til å fortsette å pushe grenser så lenge kroppen sier ja. Det blir nok litt av en CV de kommende årene. Mestringsfølelsen gir et enormt kick, og hver gjennomført utfordring blir et godt minne for oss. Dette er noe vi har blitt skikkelig hekta på, forteller Ansgar.

Underveis deler han tips og triks om hva som fungerer i hverdagen med tanke på diabetesdiagnosen. Han bruker kun insulinpenner, ikke pumpe og sensor. Det viktigste 30-åringen har lært er at det er viktig å starte rolig for å bli kjent med egen kropp.

– Når du øker aktivitetsnivået, blir kroppen ofte mer sensitiv for insulin. Det betyr at du må «lære kroppen på nytt». I starten krever det bevissthet og justeringer, men etter hvert går mye mer på automatikk. Vi er alle forskjellige, og det finnes ingen fasit. I samråd med lege kan det for eksempel være aktuelt å redusere langtidsinsulinen når du er mer aktiv, forteller han.

Vil motivere

Selv opplevde Ansgar at for mye langtidsinsulin gjorde det vanskelig å holde blodsukkeret stabilt ved høy aktivitet. Derfor reduserte han dosen betydelig.

– Jeg tar som regel ikke hurtigvirkende insulin rett før trening, med mindre det er en økt med svært lav intensitet. Jeg tar heller ikke insulin underveis i økten, da går jeg nesten alltid rett i lavt blodsukker.

Så lenge kroppen er i bevegelse og han fyller på med karbohydrater, holder blodsukkeret seg stabilt. Raske karbohydrater, som saft blandet med vann, tilpasset aktivitetsnivået, fungerer veldig bra.

– En tommelfingerregel er 10 til 15 gram karbohydrater hvert kvarter. Ved lange økter eller høy intensitet, særlig på sykkel, kan jeg være oppe i 25 til 30 gram per kvarter.

– Dette er det viktig at hver enkelt bruker tid på å teste og for å tilpasse din egen kropp, understreker han.

Håpet er å være en motivasjon for de der ute med diabetes.

– Vi kan få til det samme som alle andre, vi må bare planlegge litt bedre enn andre og være litt ekstra fokusert på hvordan kroppen håndterer. Enten du sliter med å holde blodsukkeret stabilt under trening, eller bare trenger litt motivasjon, håper jeg at mine erfaringer kan inspirere deg til å pushe grensene dine og føle deg tryggere på å håndtere diabetes i hverdagen.