Diabetes påvirker søvnen

Forstyrret søvn, som uregelmessig inn- sovnings- og oppvåkningstid, for lite søvn og hyppigere nattlige oppvåkninger, kan ha negativ innvirkning på glykemisk kontroll og egenbehandlingen av diabetes [1].

Det er også godt kjent at forstyrret og/eller for lite søvn er negativt for både psykososial og kognitiv fungering for den enkelte. Over tid kan dette utgjøre en helserisiko [2].

Det er heller ikke uvanlig at foreldre/omsorgs- personer til barn og ungdom med diabetes type 1 har forstyrret søvn og/eller for lite søvn [3–5].

I Diabetesforbundets spørreundersøkelse til foreldre til barn med diabetes type 1 (2023), om følelsesmessige utfordringer, oppgir mange kvalitativt at søvnen er påvirket negativt på grunn av barnets diabetes.

Les mer: 84 prosent av foreldrene opplever stress og engstelse over barnets diabetes 

Søvn og søvnkvalitet hos foreldre til barn med diabetes i Norge i dag, er imidlertid ikke spesifikt beskrevet. Vi har ikke systematisk kunnskap om hvordan sykdomsvarighet, barnets alder, diabeteshjelpemidler og andre diabetesrelaterte forhold påvirker foreldres søvn, og/eller hvordan eller om foreldres søvnkvalitet påvirker barnas diabetesbehandling.

Det foreligger heller ikke spesifikke anbefalinger for diabetesbehandling på nattestid, verken for voksne eller barn/ungdom, eller hvordan helsepersonell kan tematisere søvn og søvnvaner hos barn/ungdom med diabetes og deres foreldre.

Konsekvenser av forstyrret søvn

Det er blant annet behandlingstrengende hypo- og hyperglykemi, samt sjekking av blodsukker og beredskap (og engstelse) for at hypoglykemi skal inntreffe, som påvirker nattesøvnen til mange foreldre/omsorgspersoner og barnet/ungdommen selv [3].

Som hos personer med diabetes type 1, vet vi at også foreldre til barn med diabetes type 1 kan oppleve et forhøyet stressnivå. Det er høyere forekomst av angst, depresjon og posttraumatisk stress i denne foreldregruppen, sammenlignet med foreldre til friske barn [7]

Tilpasningsutfordringer og høyt stress hos foreldre til barn med diabetes, kan påvirke barna negativt i form av psykologiske og atferdsmessige utfordringer [7].

Stress og annet strev, i kombinasjon med forstyrret søvn over tid, kan virke gjensidig opprettholdende på hverandre [8]. Diabetesbehandling hos barn er intensivt, krevende og vedvarer over tid. Med det vi vet om negative konsekvenser av dårlig søvn og høyt stress, er det ukontroversielt å hevde at denne kombinasjonen kan slå særlig uheldig ut for barn med diabetes og deres foreldre.

Nyere behandlingshjelpemidler – et ubetinget gode for nattesøvnen?

Kontinuerlig vevsglukosemonitorering (CGM) er i dag svært vanlig blant barn og ungdom. Ca. 98 % av barn med diabetes type 1 bruker CGM i 2022, og ca. 70 % bruker insulinpumpe [9].

I tillegg til at CGM er assosiert med bedre HbA1c og andre glykemiske endemål [10], er det beskrevet flere psykologiske fordeler forbundet med bruk av CGM hos barn og ungdom, blant annet redusert stress OG bedre nattesøvn hos foreldre [11].

Selv om hjelpemiddelteknologien gir god støtte i diabetesbehandlingen, er det imidlertid ikke et ubetinget gode for nattesøvnen for alle. Hjelpemidlene kan paradoksalt nok også bidra til forstyrret søvn, i form av hyppige nattlige alarmer/uforutsigbarhet i oppvåkninger og sanntidsinformasjon om blodsukker, som er tilgjengelig til enhver tid [12].

Familier kan etablere uhensiktsmessige måter å organisere nettene på, som kan virke opprettholdende på forstyrret søvn. Dette kan f.eks. være utløst av diabetesbehandlingsoppgaver på nattestid, og opprettholdt av f.eks. engstelse for hypoglykemier, habituell oppvåkning eller høy stressaktivering hos foreldre.

Uhensiktsmessige «nattevaner» i familien kan også bidra forstyrrende på samspill, f.eks. at barnet ikke sover alene pga. uro/engstelse hos foreldre eller barnet, barnet får ikke dra på overnattingsbesøk, barnet kan utvikle engstelse for å være alene o.l.

Forebygging og bedring – enkle intervensjoner og god helsegevinst

De oppdaterte ISPAD-retningslinjene fra 2022 anbefa-er at psykososial omsorg inngår som del av diabetesoppfølgingen for barn og ungdom med diabetes [7].  Dette innebærer blant annet å følge med på og snakke om psykososial trivsel og livskvalitet hos pasienten, og hos foreldre.

Både søvn og diabetesrelatert stress, også hos foreldre, er åpenbare tema i dette henseendet. Tilpasset informasjon om gode søvnvaner og forebygging av forstyrret søvn, og bevisstgjøring av foreldrene på en gjennomtenkt diabetesbehandling/-oppfølging på nattestid, er enkle og billige intervensjoner som kan forhindre at søvnvansker og forstyrret søvn etablerer seg [2].

Regelmessige spørsmål om hvordan søvnen er påvirket i hverdagen, både hos barnet og foreldrene, kan bidra til å fange opp uheldig utvikling, og at en kan komme i gang med justerende tiltak tidlig.

Oppsummering

Forstyrret søvn er vanlig hos foreldre til barn med diabetes type 1. Dette kan ha negative helsekonsekvenser for foreldrene og indirekte for barna, også på barnets diabetesbehandlingsmål. Dagens diabeteshjelpemidler kan være til god støtte, men kan også for noen bidra opprettholdende på forstyrret søvn.

Det foreligger ikke spesifikke anbefalinger for diabetesbehandling og glukosemonitorering på nattestid.

Forebygging og tiltak for bedring av forstyrret søvn er enkle, og kan være lette å implementere systematisk. Dette kan gi god helse-gevinst, både for barne- og ungdomspasientene, og for foreldrene.

God nok søvn hos foreldre vil kunne bidra til redusert stressymptom og symptom på angst/depresjon hos foreldre, bedre samspill i familien, og gi økt psykososial trivsel og livskvalitet – som alle er assosiert med bedre diabetesbehandling og måloppnåelse.