Da Katrine Mariell Karlsen, mangeårig tillitsvalgt og tidligere leder i Ungdiabetes, skulle hente ut sitt vanlige insulin fra apoteket før jul, fikk hun seg en overraskelse. Karlsen har brukt Humalog i en årrekke, og trengte påfyll av både insulinpenn og hetteglass.
Nei, sa farmasøyten. Karlsen kunne ikke lenger få Humalog. Nå skulle hun ha insulinpenner fra Insulin Lispro Sanofi. Fra 1. november 2022 står nemlig Humalog på byttelisten. Det betyr at apoteket kunne tilby henne et billigere insulin enn det Karlsen hadde resept på.
– Hvis jeg ønsket å fortsette å bruke Humalog, måtte jeg betale mellomlegget av egen lomme. Det hadde jeg lite lyst til, sier Karlsen.
Mellomlegget for fem stykker 3 ml penner av merket Humalog er per i dag 148 kroner.
Det er viktig å merke seg at insulin på byttelisten skal være tilsvarende originalen. Biotilsvarende legemidler utvikles med utgangspunkt i legemidler som har eller er i ferd med å miste sin patentbeskyttelse. Et biotilsvarende insulin skal ha samme effekt, sikkerhet og kvalitet som referanseinsulinet, men lavere pris.
Insulin på byttelisten
- Norge har et byttesystem for legemidler. Systemet skal skape konkurranse mellom leverandørene, og presse prisen på legemidler ned.
- Bytteordningen innebærer at apotekene kan tilby et billigere alternativ til legemiddelet som står på resepten. Det alternative legemiddelet skal være tilsvarende originalen.
- Norge sparer hvert år rundt to milliarder kroner på medisinbytte i apotek.
- Sommeren 2021 ble apotekloven endret slik at biotilsvarende legemidler kunne settes på byttelisten. Da ble det aktuelt å få insulin på byttelisten, siden det er utviklet flere biotilsvarende insuliner.
- 1. november 2021 kom det første biotilsvarende insulinet på byttelisten. Det var langtidsvirkende Abasaglar, som et alternativ til Lantus. I 2022 kom hurtigvirkende insulin lispro, mens hurtigvirkende insulin aspart ble satt på byttelisten i 2023.
- Per januar 2024 utgjør de biotilsvarende legemidlene mer enn halvparten av alle pakningene med insulin glargin, lispro og aspart som hentes ut fra apotek.
Kilde: Direktoratet for medisinske produkter
Insulin med ulik virketid
Karlsen fikk med seg penner med Insulin Lispro Sanofi, men hetteglass måtte apoteket bestille opp. Da Karlsen kom tilbake en ukes tid senere, fikk hun seg enda en overraskelse. Denne gangen mer alvorlig.
For hetteglassene Karlsen fikk utdelt var av merket Lyumjev. Det er et ultra hurtig insulin, som virker umiddelbart og har virkningstid på mellom tre til fem timer.
Til sammenligning er Humalog et ekstra hurtig insulin, som begynner å virke cirka 15 minutter etter at det er blitt satt. Virkningstiden er fire til fem timer. Insulin Lispro Sanofi har tilsvarende virketid.
– Jeg tenkte at dette umulig kunne være riktig. Lyumjev er ikke det samme som Humalog. De virker på ulik måte. Humalog må tas et kvarter før måltid, mens Lyumjev kan tas rett før eller til og med rett etter et måltid, påpeker Karlsen.
De ansatte på apoteket sjekket. Jo, sa de. Hetteglass med Humalog skulle byttes med Lyumjev.
BYTTE: Mange opplever at apotekene bytter Humalog med Insulin Lispro, som er et biotilsvarende alternativ til Humalog. Hvis du ønsker å beholde Humalog, må du betale mellomlegget selv, eller få legen til å reservere deg mot bytte. Det kan legen gjøre hvis et bytte medfører medisinske ulemper eller utsetter pasienten for fare.
Alt er ikke byttbart
Diabetesforbundet har kontaktet Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Legemiddelverket). Overlege Ingrid Aas i enhet for riktig legemiddelbruk sier at hetteglass med Humalog ikke er byttbart med andre produkter. Det er kun ferdigfylte penner med Humalog som er byttbare (med penner fra Insulin lispro Sanofi).
– Selv om en legemiddelform eller styrke av en merkevare står på byttelisten, betyr ikke det at det er et byttealternativ for alle variantene, forklarer Aas.
For eksempel kommer Humalog som sylinderampulle, hetteglass og ferdigfylt penn. Preparatet kommer også i to ulike styrker, men det er kun Humalog ferdigfylt penn som står på byttelista og dermed kan byttes på apoteket.
– Imidlertid kan farmasøyter utøve et visst skjønn utfra situasjon og alvorlighetsgrad. For eksempel hvis en person er tom for insulin, og apoteket ikke har produktet på lager. Da kan farmasøyten tilby et alternativ for å sikre at pasienten får behandling, sier Aas.
Risiko for føling
Hvorfor Karlsen fikk beskjed om at Humalog hetteglass skulle byttes i Lyumjev, vites ikke. De ansatte på apoteket kan ha gjort feil, eller de kan ha vurdert at det viktigste var at Karlsen fikk tilgang på insulin.
Uansett årsak, insulinbyttet kunne ha fått konsekvenser. Folk som er vant til å ta Humalog, risikerer å få føling før måltid dersom de går over på Lyumjev uten å være klar over at Lyumjev virker med én gang.
– Jeg vet om forskjellen mellom de ulike insulintypene fordi jeg har vært aktiv i Diabetesforbundet i mange år. Men jeg er langt fra sikker på at dette er noe alle mennesker med diabetes type 1 er klar over, understreker Karlsen.
Det hører med til historien at Karlsen tidligere har hatt en allergisk reaksjon mot Lyumjev. Dermed var det uaktuelt for henne å ta dette insulinet. Hun gikk fra apoteket uten hetteglass, og hadde kun insulinpenn tilgjengelig. Karlsen tok umiddelbart kontakt med sin diabetessykepleier.
Leger har reservasjonsrett
Leger kan reservere pasienter mot insulinbytte dersom han eller hun mener et bytte medfører medisinske ulemper eller utsetter pasienten for risiko. Dette har Karlsens lege nå gjort, og Karlsen får fortsette på Humalog. Hun må ikke betale mellomlegget.
Den tidligere lederen i Ungdiabetes oppfordrer alle til å være ekstra obs dersom deres vanlige insulin blir byttet.
– Sjekk nøye hva slags type insulin du får!
Hun understreker at for de fleste er insulinbytte uproblematisk.
– Dersom du er usikker eller opplever endringer, bør det være lav terskel for å ta kontakt med din behandler, sier Karlsen.
Ingen alvorlige bivirkninger
Hittil er det meldt om mindre enn fem tilfeller av bivirkninger knyttet til insulinbytte. Ingen av meldingen er vurdert som alvorlige.
– Det er ikke meldt om noen alvorlige bivirkninger i forbindelse med insulinbytte. Det er gode nyheter for pasientene, og betryggende for oss, sier overlege Ingrid Aas i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
DMP har ikke en pågående evaluering av bytteordningen for insulin. Men de følger nøye med på meldinger om bivirkninger som helsepersonell og privatpersoner kan sende inn. Dersom det er snakk om nye eller alvorlige bivirkninger, har helsepersonell plikt til å melde.
– Hittil har vi mottatt mindre enn fem meldinger knyttet til insulinbytte. Ingen av meldingene ble vurdert som alvorlige, forteller overlege Aas.
Per januar 2024 står tre insulintyper på byttelisten: Langtidsvirkende insulin glargin, og hurtigvirkende insulin lispro og insulin aspart. Ifølge DMP er mer enn halvparten av pakningene som hentes ut fra apotek nå fra de biotilsvarende legemidlene.
– Det er selvfølgelig ikke sikkert at alle som opplever negative virkninger av insulinbytte, melder inn. Men dersom det hadde vært store utfordringer, ville vi ha fanget det opp, mener Aas.
Diabeteslinjen får bekymrede henvendelser
Gry Lillejordet er diabetessykepleier og leder for Diabeteslinjen i Diabetesforbundet. Hun sier Diabeteslinjen har mottatt flere bekymrede henvendelser fra personer som har fått et biotilsvarende insulin på apoteket.
– Henvendelsene vi har fått, gjelder hurtigvirkende insulin. De som har tatt kontakt har opplevd problemer og erfarer at blodsukkeret oppfører seg annerledes. De får høyere blodsukker, og må øke dosene sine. Det oppleves som skremmende for mange, og skaper engstelse.
Diabeteslinjen oppfordrer de som opplever problemer, til å melde inn.
– Vi ber folk om å ta kontakt med legen sin, og eventuelt be om å reservere seg mot insulinbytte. Vi oppfordrer også folk til å melde inn til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) hvis de opplever problemer, sier Lillejordet.
Tilbakemeldinger til Diabeteslinjen
Dette er tilbakemeldingene Diabeteslinjen har fått fra personer som har opplevd problemer med insulinbytte:
- Kvinne ca. 70 år, diabetes type 1 over mange år. Stabilt blodsukker og god insulinbehandling fra før. Byttet fra Novorapid til Aspart Sanofi. Opplever liten/ingen effekt av Aspart. Økt dosen x flere men ligger høyt i blodsukker etter bytte. Sjekket spiss og sprøyte.
- Mann ca. 80 år. Hatt diabetes i over 30 år. Brukt Novorapid over mange år og vært veldig fornøyd med denne behandlingen. Stabilt blodsukker fra før. Byttet til Aspart Sanofi. Opplever høyt blodsukker og store forskjeller i doseringsbehov etter bytte. Må bruke større doser.
- Mann 75 år. Han opplever at BS blir høyere med Insulin lispro Sanofi. Han øker dosen litt og ser det an.
- Mann 84 år, har diabetes type 2. Han står på insulatard og novorapid, men sist han var på apoteket fikk han insulin aspart sanofi som erstatning for novorapid. Etter det har blodsukkeret hans ligget høyere og var oppe i 19,9 den ene kvelden.
- Kvinne 72 år. Kvinne som til vanlig bruker humalog har fått insulin lispro fra apoteket. Hun har sjekket at det kommer insulin ut av spissen, men det har ingen effekt på henne. Hun tar ofte to enheter på morgen, men blodsukkeret bare stiger. Hun har sensor og kan følge med. Etter en dag med insulin lispro ble blodsukkeret bare liggende på ca. 14 og til slutt fant hun frem en rest humalog og blodsukkeret gikk ned med en gang.
- Mann med type 1 fikk biotilsvarende insulin istedenfor NovoRapid. Han opplever at blodsukkeret stiger mye utover dagen, har prøvd nå ei uke, uten at det har normalisert seg.
Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
