Siden høsten 2020 har mennesker som røyker daglig, og som bor i opptaksområde til Vestre Viken helseforetak, fått tilbud om gratis legemidler til røykeslutt. De har også fått oppfølging og veiledning fra de lokale frisklivssentralene. Pilotprosjektet er i regi av Helsedirektoratet, og varte frem til høsten 2023.

– Vi vet fra tidligere studier at kombinasjonen av profesjonell veiledning og bruk av legemidler, er den mest effektive metoden for røykeslutt, sier doktorgradsstipendiat og diabetessykepleier Karin Pleym ved Drammen sykehus.

Karin Pleym

Hun arbeidet som diabetessykepleier i over 20 år før hun tok steget over til forskning. Som stipendiat har hun blant annet undersøkt om en motiverende samtale med sykepleier vil få flere pasienter med hjerte- og karsykdom til å benytte seg av røykesluttilbudet i Vestre Viken.

I den første rapporten fra pilotprosjektet, rapporterte mer enn halvparten (54 prosent) av deltakerne at de fremdeles var røykfrie etter ni måneder. Folkehelseinstituttet (FHI) står bak evalueringen. Forskerne understreker at slike tall er høyst uvanlige når det gjelder tiltak for røykeslutt – og må nyanseres.

Av de 756 deltakerne som deltok i prosjektet ved oppstart, var det 403 som svarte på oppfølgingsundersøkelsen ni måneder senere. Det vil si en svarprosent på litt over halvparten. Vanlig praksis i evalueringer av røykesluttiltak er å regne alle som ikke svarer som fremdeles røykende.
Selv med denne fremgangsmåten viser evalueringen at 28,6 prosent av deltakerne var helt røykfrie ved ni måneders oppfølging. «I forskning om røykeavvenning er dette et sjeldent godt resultat», skriver forskerne.

Andel dagligrøykere

De sjeldent gode resultatene er gledelige nyheter for den enkelte dagligrøyker og folkehelsen generelt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt 7 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 røykte daglig i 2022. Det er flest dagligrøykere blant mennesker over 45 år, og litt flere kvinner enn menn som røyker hver dag.

Imidlertid er det flere dagligrøykere blant mennesker med diabetes enn i den generelle befolkning. Det viser tall fra Norsk diabetesregister for voksne. 12 prosent av mennesker med diabetes røyker daglig. Sannsynligvis er dette tallet for lavt. Pasientundersøkelser tyder på at det reelle tallet er nærmere 15 prosent.

John Cooper, endokrinolog og medisinsk ansvarlig i voksendiabetesregisteret, er blant dem som lenge har vært bekymret for de høye røyketallene. Han trekker frem at blant pasienter med diabetes type 1 og HbA1c over 75 mmol/mol, er nesten 20 prosent dagligrøykere.

John Cooper

– Mennesker med diabetes har allerede forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser. De utsetter seg for ekstra fare hvis de røyker, understreker Cooper.

Det vet pasienter og helsepersonell utmerket godt. Likevel har røykevaner en tendens til å bli «glemt» på årskontroller og andre legebesøk, mener Pleym.

– På kontroll er det fokus på blodsukkeret. Kanskje helsepersonell kvier seg for å ta opp røykevaner fordi det kan være et ømtålig tema, og de nødig vil skape en dårlig relasjon til pasienten? undrer hun.

Pleym håper det vil være lettere å ta opp røyking hvis man vet at det fins røykesluttilbud som har vist god effekt.

Tall om røyking

• 7 prosent av den generelle befolkningen mellom 16 og 74 er dagligrøykere.
• 12 prosent av mennesker med diabetes røyker daglig.

(Kilder: SSB, Voksendiabetesregisteret)

Gratistilbud betaler seg

Helsedirektoratet kjørte store kampanjer for å gjøre røykesluttprosjektet i Vestre Viken kjent. Erfaringer fra Drammen kommune tyder på at kampanjene har vært vellykket.

– Før høsten 2020 klarte vi ikke rekruttere nok deltakere til røykesluttkursene våre. Vi hadde kun individuell veiledning. Da tilbudet om gratis legemidler kom, sa det pang, forteller fysioterapeut Liv Berit Hæg ved Frisklivssentralen i Drammen. Hun har jobbet med røykeslutt siden 2010.

Liv Berit Hæg

Tidligere hadde Frisklivssentralen i Drammen kun fem til ti mennesker til individuell veiledningen i løpet av et år. Siden høsten 2020 fikk de mer enn 650 mennesker på røykesluttkurs. Kursdeltakerne er i alle aldre, med hovedvekt mellom 50−75 år. Mange har fått et skremselsskudd i form av helseproblemer, som pustevansker eller hjerteproblemer. Andre opplever at de har mistet kontrollen over eget liv.

– Flere av deltakerne forteller at de blir styrt av røyken. De vil ta tilbake styringen, forteller Hæg.

Hun er ikke i tvil om at tilbudet om gratis legemidler har vært en utløsende årsak til at så mange har vært på kurs.

– Kostnaden har nok hindret mange i å bruke legemidler tidligere. Det er også viktig at man tar stor nok dose over lang nok tid. Dét er enklere å etterleve når legemidlene er gratis, og man får veiledning i korrekt bruk, påpeker Hæg.

Sitat

Røyken kan være trøst og belønning, fest og sorg.

Vaner må endres

Deltakerne i prosjektet fikk gratis tolv ukers behandling med valgfritt legemiddel for røykeslutt, og forpliktet seg til å delta på kurs eller motta individuell veiledning. Riktig bruk av legemidler er tema for kurs og veiledning, men aller viktigst er hjelp og støtte til å endre vaner. De fleste deltakerne har røyket i flere år, og gamle vaner er – som kjent – vonde å vende.

Første steg er å kartlegge situasjoner hvor man vanligvis tyr til røyken, slik at man kan komme triggerne i forkjøpet.

– Veldig mange bruker røyk til å regulere følelser. Røyken kan være trøst og belønning, fest og sorg, sier Hæg.

Et tilbakevendende tema på røykesluttkursene er hvordan deltakerne kan håndtere stress uten røyk. Hæg minner om at røyken i seg selv skaper en stresstilstand i kroppen. Nikotin påvirker blant annet regulering av blodsukkeret. Fordi nikotin kan øke insulinresistensen, fører røyking ofte til forhøyet blodsukker. Det er én av mange gode grunner til å stumpe røyken for mennesker med diabetes.

– Å slutte å røyke er en total livsstilsendring. Det krever mye. Men belønningen kan være en helt ny hverdag, sier Hæg.

Sjansen for å lykkes mangedobles

Avdelingsleder i Helsedirektoratet, May Cecilie Lossius, forteller at Helsedirektoratet har jobbet lenge med å få på plass gratistilbud for røykere som ønsker å slutte:

− Vi vet at omtrent halvparten av de som røyker daglig, ønsker å slutte. Men det kan være vanskelig å få til i praksis. Derfor har Helsedirektoratet vært en pådriver for å få subsidiert legemidler til dagligrøykere i mange år. I dette pilotprosjektet ser vi at et slikt tilbud kan være svært effektivt for å hjelpe folk med å slutte å røyke, sier Lossius.

May Cecilie Lossius Foto: Helsedirektoratet/Eline Sundal

Seniorrådgiver ved Helsedirektoratets avdeling for folkesykdommer, Anna Naume Solem, sier at røyketallene i dag er historisk lave. Men med fortsatt 360 000 dagligrøykere i Norge, er det fortsatt en vei å gå. Mange kvier seg fordi hjelpen er kostbar, mener Solem:

− For flere av deltakerne var økonomi en barriere for å bruke legemidler til røykeslutt tidligere. Det er godt dokumentert at den mest effektive metoden for røykeslutt er å bruke legemiddel sammen med profesjonell veiledning/kurs. Da kan sjansen for å lykkes mangedobles, sier hun.

Anna Naume Solem Foto: Helsedirektoratet/Dragana Njegic

Behov for videreføring

Folkehelseinstituttets evaluering av røykesluttpiloten viser at rundt 30 prosent av deltagerne var røykfrie seks måneder etter avsluttet deltakelse i prosjektet (FHI 2022). I forskning om røykeslutt er dette et sjeldent godt resultat. Ifølge avdelingsdirektør Lossius er bare tre til fem prosent av de som prøver å slutte uten hjelp, fortsatt røykfrie etter seks til tolv måneder.

− Å hjelpe de som røyker med å slutte, er en viktig del av folkehelsearbeidet. Røyking er fortsatt den livsstilsfaktoren som tar flest liv, og er en av hovedårsakene til sosiale forskjeller i helse, avslutter avdelingsleder Lossius.

Et nasjonalt program for røykeslutt, basert på piloten i Vestre Viken, er et tiltak i regjeringens nye tobakksstrategi i Folkehelsemeldingen (2022-2023). Tidspunkt for iverksettelse er avhengig av budsjettdekning. Det er ikke bevilget penger over årets statsbudsjett.

Fersk nikotinforebyggende kampanje

Mandag 27. mai lanserte Helsedirektoratet sin nikotinforebyggende kampanje Generasjon FRI! Kampanjen som varer ut juni, er rettet mot unge mellom 13 og 17 år. Målet med kampanjen er å øke bevissthet rundt nikotinavhengighet og kunnskap om skadevirkninger av røyk, snus og vape (e-sigaretter).

− Vi ønsker at kampanjen kan bli en viktig stemme for de som velger å ikke vape, snuse eller røyke. Nå får de en referanse som gjør det positivt å velge å være fri fra nikotin, forteller seniorrådgiver Anna Naume Solem.

Mer om kampanjen finner du på Helsedirektoratets nettsider.