Hva er søtningsmidler? 

Søtningsmidler er stoffer som brukes i stedet for sukker, honning og sirup for å gi søt smak men færre kalorier. De kan komme fra planter eller være syntetisk fremstilt i et laboratorium. 

Søtningsmidler er ultrasøte. De kan være 200, 2000 eller til og med 20 000 ganger søtere enn vanlig strøsukker. Med andre ord trengs det kun små mengder for å gi den søte smaken. Det finnes et 20-talls søtningsmidler som er godkjent i Europa og har et E-nummer. 

Er søtningsmidler farlige? 

Nei, det er ikke farlig å spise produkter som inneholder søtningsmidler. Alle søtningsmidler som finnes i maten vår, er grundig testet og godkjent av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). 

Søtningsmidler er trygge å spise så lenge du holder deg innenfor akseptabelt daglig inntak, ADI.  

ADI-verdien er mengden som kan spises hver dag gjennom hele livet. I fjor høst ble en ny WHO-rapport som stiller spørsmål ved de langsiktige helseeffektene av søtningsmidler utgitt, og den har skapt overskrifter. Den samme rapporten understreker at hvis du har diabetes, oppveier fordelene med søtningsmidler eventuelle ulemper. 

Hva er de egentlig, disse søtningsmidlene? 

De fleste søtningsmidler som brukes i dag, har ubetydelig eller ingen effekt på blodsukkeret. Men én gruppe, sukkeralkoholene, har såpass stor effekt på blodsukkerkurven at du bør inkludere dem når du teller karbohydrater. 

TIPS!

Sjekk ingrediensene! 

Is uten tilsatt sukker kan være søtet med xylitol som øker blodsukkeret, men i mindre grad enn sukker. 

Hvilke søtningsmidler påvirker ikke blodsukkeret?

Det finnes både syntetiske og naturlige søtningsmidler som har nær null effekt på blodsukkeret. Syntetiske søtningsmidler forekommer ikke i naturen i sin nåværende form, men har blitt kjemisk utviklet i laboratorier. Aspartam, for eksempel, har blitt satt sammen av to aminosyrer som finnes i melk og kylling. De mest brukte er: acesulfam K, aspartam, cyklamat, sakkarin og sukralose. 

Naturlige søtningsmidler er fritt tilgjengelig i naturen. Her stevia, som er en plante, neohesperidin DC, som er laget av sitrusfrukter, og thaumatin, som også kommer fra en frukt. 

Sukkeralkoholer – dette bør du vite!

Sukkeralkoholer, eller polyoler, har vanligvis navn som slutter på -ol, slik som xylitol, sorbitol, maltitol og mannitol. Mange finnes naturlig i frukt og planter, andre er menneskeskapte. Du finner dem ofte i produkter merket «sukkerfritt», som godteri, sjokolade, tyggegummi og kjeks. 

Husk at disse påvirker blodsukkeret, men omtrent halvparten så mye som vanlig sukker. Hvis de er inkludert i næringsdeklarasjonen – regn inn halvparten av dem. Sukkeralkoholer kan virke avførende, og noen mennesker er mer følsomme enn andre. Erythritol er også et sukkeralkohol, men påvirker ikke blodsukkeret. 
GettyImages-677502286.jpg

Forskjellen mellom naturlig og tilsatt sukker 

Ordet «sukker» brukes ofte som en samlebetegnelse for ulike sukkerarter som både finnes naturlig i råvarer – i alt fra tomater, nøtter og bær til melk – og sukker som er en tilsatt ingrediens for søtning. Når vi snakker om sukker, mener vi ofte hvitt, raffinert sukker, som strøsukker. Men det finnes over 50 ulike navn på tilsatt sukker. 

Hvis du for eksempel finner noen av disse ordene i produktets innholdsfortegnelse, er det tilsatt sukker: sukrose, glukosesirup, agavesirup, invertsukkersirup, druesukker, maltose, dekstrose, honning, rissirup og melasse. 

En vesentlig forskjell mellom naturlig og tilsatt sukker, er at når du spiser råvarer med naturlig sukker, får du også i deg alle de andre næringsstoffene i råvaren – fibre, vitaminer og mineraler. Tilsatt sukker gir bare ekstra kalorier. 

Spiser du mat med naturlig sukker, risikerer du heller ikke å få i deg unødvendig mye sukker. For eksempel må du spise 2 kilo jordbær for å få i deg samme mengde sukker som finnes i 100 gram små søtsaker. 

Den viktigste erstatningen!

large.jpg

Tilsatt sukker er tydelig knyttet til høyere vekt og økt risiko for en rekke sykdommer. Det er derfor gode grunner til å holde mengden tilsatt sukker nede. Dette gjelder spesielt for sukkersøtet brus, ettersom vi da kan få i oss store mengder sukker uten å føle oss mette. Ingenting får blodsukkeret å stige raskere enn sukkerholdig drikke. Energifrie søtningsmidler har best effekt på blodsukkeret. 

Brus uten sukker er langt fra noen helsedrikk, men for vekt og blodsukker er de utvilsomt et bedre alternativ.

Hva er best – vanlig sukker eller søtningsmidler? 

Deilige bakverk og luksuriøse brunsjer. Søtningsmidlene gir et alternativ hvis du vil drysse noe søtt over pannekakene, spise en is eller et godt bakverk, og allikevel holde blodsukkeret nede. Men det er viktig å huske på at det ikke automatisk er sunt, karbohydratfritt eller kalorifritt, bare fordi det er sukkerfritt. 

Mange produkter som er merket «sukkerfritt» kan inneholde både sukkeralkoholer og andre ingredienser som øker blodsukkeret, for eksempel ulike typer mel. Og noen ganger inneholder de mer av andre ting som ikke nødvendigvis er bra for helsen, som herdet fett. Da er det kanskje bedre å spise «originalen» med sukker, men ta litt mindre. 

Usikker? Sjekk innholdsfortegnelsen. Husk: Når det gjelder blodsukkeret, er det ikke først og fremst raden der det står «hvorav sukkerarter» du bør se på, men den totale mengden karbohydrater. 

Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!

Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes. 

Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.

Bli medlem