− Vet at diabetesen ikke kan stoppe meg

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? 

− At jeg alltid må passe på blodsukkeret, og at det av og til kan være vanskelig å styre, for eksempel under trening.  

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? 

− Det å passe på hele tiden, kan være slitsomt. Før kunne jeg bli redd hvis jeg gikk for raskt ned i blodsukker, og lot ofte være å delta på aktiviteter for å sikre at jeg ikke fikk føling. Men etter hvert har jeg lært meg å stole på utstyret. 

− Hvor åpen og synlig er du? 

− Jeg er ganske åpen om at jeg har diabetes, så alle de jeg kjenner best og er sammen med, vet det. Av og til kan det være slitsomt hvis folk spør om hva jeg har på armen og på magen, men da prøver jeg så godt jeg kan å forklare dem. 

− Hva motiverer deg? 

− Jeg motiveres av å erkjenne at diabetesen er en del av meg jeg ikke kan bli kvitt, så da prøver jeg bare å gjøre det beste ut av det. Jeg blir også motivert av å klare ting jeg tenker at jeg egentlig ikke klarer. Det er mange kjendiser og idrettsutøvere som har diabetes, da vet jeg at diabetesen ikke kan stoppe meg i å nå målene mine. 

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? 

− Mat som gir energi og ikke øker blodsukkeret, er viktig for meg. Jeg spiser sunne, grove varer, for da er det lettere å regulere blodsukkeret. Derfor er jeg veldig glad i hjemmelaga og litt sunnere mat. Nå som det har blitt en vane, synes jeg det er bedre med matvarer uten sukker enn for mye sukkerrik mat. 

− Hva med fysisk aktivitet? 

− Jeg driver med aktivitet tre−fire ganger i uka, pluss gymtimene på skolen. Jeg går på håndball og spiller for laget MHI. Jeg driver også med egentrening. De fleste aktivitetene er sammen med venner eller familie, det gir motivasjon til å trene. Jeg liker å ligge på et blodsukker rundt 8,0 under aktivitet. Hvis jeg er for høy under aktivitet, er det tyngre å være med og å holde motivasjonen oppe. Trening er gøy og gir en god følelse når du er ferdig. Og det er veldig sosialt også. 

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? 

− Jeg har ikke møtt så mye fordommer, men mange er nysgjerrig på sykdommen. Jeg har møtt folk som spør hva jeg har på armen eller på magen, eller hvis pumpa piper. Da forklarer jeg det på en lett måte, og sier at det er en sykdom som heter diabetes, og at utstyret jeg har på meg er en type medisin.  

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes? 

− Det ene er da jeg først begynte å tørre å gå ut på ting uten mamma eller pappa, for eksempel sammen med venner. Det gir en god mestringsfølelse å klare å håndtere sykdommen på egenhånd. 

Det andre er en gang jeg var på reopplæring på sykehuset uten mamma eller pappa, men jeg var der med en annen jente på min alder som også hadde diabetes. Vi fikk mer opplæring i diabetesen sammen, og vi overnattet på sykehuset sammen en natt.  

− Og det verste? 

− Det er de gangene jeg har følt med uvel etter jeg har hatt veldig høyt eller veldig lavt blodsukker. En gang fikk jeg syreforgiftning fordi slangen var tett. Det skjedde sent på kvelden, og jeg følte meg kvalm og hadde vondt i hodet. Det gikk bra til slutt, jeg måtte bare drikke mye vann og gi insulin.