Oppfordrer andre med diabetes om å ta fothelse på alvor

– Jeg er en heldiggris som er født med en positiv innstilling til livet, sier Aksel Jusnes Erlandsen. Han måtte amputere den ene tåen for noen år siden, og vil nå advare andre unge med diabetes.

I desember 2021 sparket Aksel Jusnes Erlandsen (29) foten i en bordkant av stål. Han trodde først at den ene tåen var knekt, så han tapet den fast i stortåen for å støtte den.

– Da jeg skulle ta av tapen, rev jeg i tillegg av en del hud. Jeg hadde nemlig vært våt på beina den dagen det skjedde, så huden hadde blitt bløtt opp under bandasjen. Det hadde vært en relativt enkel sak, hadde det ikke vært for at jeg har diabetes, forteller Aksel, som bor i Tjeldsund i Troms.

Den uheldige episoden endte med at såret ble infisert. 29-åringen måtte ligge flere uker på sykehus, og han gjennomgikk flere operasjoner.

– De måtte operere såret hver andre til tredje dag. Legene jobbet hardt med å holde det rent og få det til å gro. Men det var etter hvert en stor risiko for at betennelsen kunne bevege seg oppover i beinet. Så da ble det bestemt at jeg måtte amputere tåa. Hvis de ventet, kunne jeg risikere å i verste fall måtte amputere ved kneet.

Positiv innstilling

29-åringen ble skrevet ut fra sykehuset i slutten av januar 2022, og han var sykmeldt frem til mars. Da kunne han endelig begynne å jobbe litt igjen. Det har vært perioder med tilbakefall da han har måttet holde seg mest i ro, fordi han måtte unngå bruk av sko.

Erlandsen forteller at han har taklet amputasjonen bra helt fra start.

– Jeg er en heldiggris som er født med en positiv innstilling til livet. Gi meg et halvtomt glass, og jeg ser på det som halvfullt. Det ble sendt inn et psykologteam til meg etter amputasjonen, og jeg lurte på hva vi egentlig skulle prate om. Så jeg spurte dem om hva som var deres hobbyer, ler han.

Han er imidlertid glad for at det ikke er stortåa eller lilletåa han mangler. På den måten går ikke det at han mangler en tå ut over balansen.

– Så lenge jeg kan gå og fungere i dagliglivet, gjør det ikke noe om jeg har ni eller ti tær. Nå i ettertid ser jeg at det har påvirket meg minimalt det at jeg mangler en tå.

Har flere fotsår

Samtidig plages Aksel fremdeles med flere sår, de fleste fra kneet og ned. Han følger med så sårene ikke blir betente, og han må også passe på at føttene tørker raskt om de blir våte. Foten er forandret, og 29-åringen må bruke spesiallagde sko.

– Alle skoene er byttet ut siden jeg må ha spesialsåler som forhindrer press som kan skape nye sår, samt forhindre at gamle sår gror.

Jobben har også blitt påvirket av amputasjonen, og Erlandsen er fremdeles ikke tilbake i full jobb. Han kan ikke gjøre alle oppgavene han gjorde tidligere, og arbeidsdagen hans er betraktelig endret de siste årene.

– Jeg er arbeidsnarkoman av natur, så akkurat det er litt sårt. Jeg jobber med bilutleie, og etter amputasjonen har jeg blitt parkert på kontoret. Før kunne jeg være ute hele dagen og vaske biler, og i snitt går vi nærmere 30.000 skritt i sommersesongen. Nå sitter jeg mest med kundebehandling og det administrative. Jeg trives med dette også, men savner å kunne gå ut å drive fysisk arbeid, sier han.

Budskap til unge

Erlandsen opplevde at han fikk god behandling i helsetjenestene da han hadde fått såret på foten. Legen forsto raskt at han hadde skadet seg såpass alvorlig at han raskt måtte på sykehus for behandling.

– Jeg ble tatt på alvor med en gang jeg kom til den lokale legen. Som så mange unge menn har jeg høy terskel for å gå til legen, men jeg er glad jeg kom meg raskt til legen denne gangen.

29-åringen har diabetes type 1, og husker ikke hvordan det er å leve uten sykdommen. Han har alltid hørt at han bør passe seg for å få sår på foten, men i et ungt sinn har det ikke alltid vært så lett å ta hensyn.

– Jeg har alltid fått god oppfølging av helsevesenet, men det er først i voksen alder jeg har brydd meg om sykdommen. Før tok jeg ikke tak i det, og jeg har egentlig levd, spist og drukket som alle andre.

Dårlig regulert diabetes

I dag vet han bedre, og skulle ønske at han hadde tatt bedre på seg selv da han var yngre.

– Jeg har hatt kunnskapen, men i hverdagen har jeg ikke brydd meg, sier han, og medgir at han har hatt dårlig regulert diabetes.

Erlandsen ønsker å bidra til å spre kunnskap og oppmerksomhet rundt unge personer med diabetes og at også de har risiko for å fotsår som utvikler seg - og dermed også amputasjoner.

– Jeg vil spesielt advare unge menn, fordi mange er som meg og ikke er så ofte hos legen. Mitt råd er å oppsøke legehjelp om du er usikker. Med enkle grep er det jo mulig å unngå infeksjon.

Følg med på sårene

29-åringens budskap til andre unge med diabetes er å følge med på sårene når de dukker opp.

– Får du bare et lite sår eller en liten flis, så hold øye med det. Blir det rødt eller hovent, så oppsøk lege og få det sjekket. Et slikt legebesøk kan ha så mye å si.

Etter amputasjonen går ikke lenger Erlandsen barføtt. Sparker han borti noe, sjekker han det med en gang. Han er var på selv små sår, og er opptatt av å rense sårene skikkelig og bruke plaster som holder såret tørt.

– Jeg er livredd for å få infeksjon. Det som er en enkel sak for andre, er ikke det for meg. Slik tenkte jeg aldri på det før, men nå har jeg lært.

Måtte amputere etter gnagsår

Jeg er heldigvis født med mye galgenhumor, sier Alf Pedersen (60). Han måtte amputere venstre fot etter å ha fått gnagsår som ikke ville gro.

Alf Pedersen (60) fra Lonevåg i Vestland har levd med diabetes type 2 siden 2009. I november 2022 fikk han et gnagsår på begge føttene, etter at han gikk med arbeidssko i ulendt terreng. Det gikk litt tid, men sårene ville ikke gro. Han oppsøkte fastlegen, men ble avfeid med at det ville gå over av seg selv, at det ikke var farlig.

– Jeg visste jo at jeg med diabetes måtte være forsiktig med fotsår, så da fastlegen sa at det kom til å gå bra, ble jeg helt uvel. Hele foten var jo betent. Det så ikke normalt ut i det hele tatt, såret var skikkelig betent og det hadde store skorper, sier han.

Omtrent én av ti personer med diabetes vil få fotsår på et eller annet tidspunkt, og Pedersen var altså en av de uheldige. Etter hvert ble han henvist til avdeling for plastisk kirurgi på sykehuset, og ikke til en avdeling med ekspertise på diabetes og fotsår. Det ble transplantert hud fra låret til fot, og legene trodde det skulle ordne seg. Det gjorde det ikke. Pedersens allmenntilstand ble betraktelig dårligere. Han fikk feber, foten var rød og han hadde store smerter.

– Samboeren min, Ina Dorthea, har bakgrunn som ambulansearbeider, og hun ble bekymret. Hun oppfordret meg til å dra rett til legevakten, forteller han.

Amputert fot

Det viste seg at 60-åringen hadde 505 i CRP da han ankom sykehuset. Legene kunne ikke redde foten hans, så den venstre foten ble amputert 8. februar 2023.

– Jeg hadde allerede innstilt meg på at foten ville ryke. Jeg er heldigvis født med mye galgenhumor. Da jeg spurte legen om å høre lyden av motorsagen før foten ble saget av, begynte han vel å lure på hva jeg var laget av. Men jeg har en makaber humor, og det har kona også. Vi kommer langt med det, ler han.

Han ble liggende 58 dager på sykehuset. Etter dette ventet tre ukers rehabilitering på Nordåstunet, og her fikk han endelig god oppfølging.

– Jeg fikk veldig god hjelp på Nordåstunet, her ble jeg virkelig tatt vare på. Jeg øvde mye på å gå, og tenkte at dette skulle jeg fikse, sier han.

! Sterke bilder: Alfs sår og amputasjon

 

 

 

Dramatisk

Men utover dette har ikke oppfølgingen vært god.

– Hadde det ikke vært for Ina Dorthea, hadde jeg kanskje ikke vært i live i dag. Det bekreftet også legen på sykehuset da jeg ble lagt inn. Det verket i begge beina og var det var dramatisk, forteller han.

Pedersen jobber selv innen helsevesenet, og han er ikke imponert over måten han ble møtt på og behandlingen han fikk.

– Sårene burde vært undersøkt bedre fra start. Fastlegen sa det kom til å gå bra og sendte meg hjem, men nå sitter jeg her uten en fot. Og det må jeg leve videre med.

60-åringens råd til andre med diabetes er å følge med på eventuelle sår selv.

– Følg opp sårene selv, og prøv en annen lege om du ikke får hjelp, sier 60-åringen, som i dag er svært påpasselig om han får fotsår.

Lever greit i dag

Pedersen har protese og har får den tilpasset etter hvert som formen på foten etter amputasjonen endrer seg. Etter oppholdet på Nordås rehabiliteringssenter, skulle den videre oppfølgingen skje hos fastlege.

– Jeg var sykmeldt etter amputasjonen, og skulle fornye sykmeldingen min hos fastlegen. Da jeg møtte opp hos fastlegen, hadde han ikke lest epikrisen fra sykehuset og ble overrasket da jeg fortalte at jeg måtte amputere venstre fot.

I dag er 60-åringen tilbake i jobb, og han lever greit med amputasjonen i dag. Selv om han selv etter forholdene har taklet det bra, forstår han at andre strever etter amputasjon.

– Jeg skjønner godt at man graver seg ned. Det er ikke enkelt å bli fratatt en kroppsdel. Men for min del går det greit, og jeg tenker at livet må gå videre.

Vi presiserer: Alf var bosatt på en annen adresse da han ble behandlet. Han er i dag bosatt på nytt sted og har en annen fastlege.

Les mer om fothelse