− Her er det helt greit å tabbe seg litt ut

Det er en fantastisk fin formiddag i Sørmarka, og det er tredje dag på sommerleir for barn i alderen 12-14 år. Akkurat nå stuper barna én etter én ut fra flytebrygga og pladask ned i idylliske Syverudtjern, et langstrakt vannspeil omkranset av solsteik, granskog, og yrende fugleliv i vekselsang med frydefulle barn.

I bakgrunnen duver «Glukoseekspressen» stille i vannskorpa. I dag er det Leon, en av leirlederne, som er kaptein i den ambulerende kanoen. Han observerer med falkeblikk, og har et druesukkerarsenal i beredskap hvis det trengs. Å få føling i vann er ikke kult, ikke krampe heller.

Et par jenter sitter igjen på land og følger utålmodig med på hver sin CGM.

– Jeg er fortsatt bare på 5.4, sukker en av dem oppgitt.

To andre jenter, Alma Haukanes Olufsen og Charlotte Jaqueline Bergrem Maldan, har allerede knyttet sterke vennskapsbånd, og er enige om at regler må være regler. Charlotte forklarer:

− Det er jo litt strengt det med badingen, da. Når du bader, så må du ha blodsukker på over 7, eller så må man bare vente til blodsukkeret går opp. Derfor er det lurt å tenke på det i god tid før man skal bade, fastslår hun fornuftig.

Litt skummelt i begynnelsen

40 barn er samlet her på Sørmarka konferansehotell, og de kommer fra nesten like mange deler av landet. Charlotte er fra Jar i Bærum, Alma har reist fra Austevoll i Midthordland, og Viktor Husby Bjørhovde – han har tatt turen helt fra Vesterålen. Alle tre er elleve år gamle og på diabetessommerleir for første gang.

Temperatur og begeistring stiger for hvert sekund, været og stemningen var nok litt kjøligere i begynnelsen:

− Det går kjempefint nå. I starten var alt litt skummelt, men det har blitt så mye lettere når vi har blitt bedre kjent for hver dag, betrygger Alma. Hun legger til at været heller ikke var like strålende i går, men vannet – det var varmt da også, det er begge jentene enige om.

− Jeg er ikke en sånn dyktig svømmer akkurat, men har lært litt her, så nå svømmer jeg bedre enn før, forteller Viktor om sitt fuktige møte med Syverudtjern.

Han understreker at det er flere ting enn gode svømmetak som bidrar til fin flyt på leir:

− Det er så snille ledere her også. Men det aller beste er nok «Egentid», for da har vi frihet til å gjøre hva vi vil, bortsett fra å gå på plasser vi ikke har lov til, og ødelegge ting. Det kan jo være litt vanskelig, men jeg har jo allerede ødelagt det her, ler han og viser fram en origamiaktig installasjon som tidligere kan ha vært tannpirkere og servietter. Improvisert øyeblikkskunst er absolutt innafor.

Så mye å lære av de andre barna

Leirdeltakerne er helt enige om at det er masse å lære her, ikke bare av lederne, men minst like mye av hverandre. Både Viktor, Alma og Charlotte mener de lærer så mye av andres utstyrsbruk, og alle varianter av daglig mestring og egenbehandling. Kanskje enda mer enn de får ut av et personlig tilpasset regime på hjemmebane.

− Vi lærer jo masse av hverandre, og det finnes så mye forskjellig utstyr å bli kjent med. Jeg bruker for eksempel Medtronic-pumpe, men det finnes så masse andre hjelpemidler her også, stråler Alma engasjert.

− Jeg har Tandem t:slim. Og jeg kjente faktisk ingen som har diabetes fra før, det er ingen andre på skolen min som har diabetes, selv om vi er over 600 elever der, kvitterer Charlotte.

Godt å slippe maset hjemme

Viktor forteller at han bruker Omnipod og Dexcom G6. Han synes også det er vilt spennende med så mange forskjellige utstyrsvarianter, diabetesliv og -erfaringer samlet på ett sted:

 − Det er ganske artig, det er jo ellers veldig sjelden jeg ser noen med diabetes. Og så er det ikke så mye masing her, det er mye mer masing hjemme. Jeg har blitt mye bedre til å legge inn verdier og slikt her, når det er ikke er noen som driver og maser på meg, ler han.

Denne erfaringen deler han også med Alma og Charlotte:

− Ja! utbryter de i kor. – Her kan de mye om diabetes og hjelper til, selv om mamma og pappa selvfølgelig gjør det også. Men her trenger ikke alt å være like nøyaktig, det er ikke så veldig farlig om du tabber deg litt ut, liksom, sier Charlotte bestemt.

Variert program og rotorstøy

Over alle fire dagene sommerleiren varer, er programmet tettpakket med alt fra «Farmen light», «Kreativ time» og «Rebusløype», til «Egentid», «Dialogkafé» og det kjedelige innslaget «Ro på rommene» klokka ti på kvelden.

Men etter lunsj i dag, skal alle sammen møtes til «Onsdagsrådet», det eneste på programmet som nesten høres litt byråkratisk ut. Alma forklarer:

− På Onsdagsrådet kan alle sammen spørre om alt de lurer på om diabetes, og da får vi visst svar på alt.

Spørsmålet er bare om det er så mye å spørre om …

− Nei, egentlig ikke. Jeg synes vi har lært alt allerede jeg, ler Charlotte, kjapt og overbevisende.

Idyllen blir plutselig avbrutt av et brølende politihelikopter som buklander på en ledig flekk ikke mange meterne unna. Men ingen skal arresteres for kriminelt lavt blodsukker, heldigvis. Besøket er i forbindelse med at Norsk folkehjelp har redningsøvelse på området samme dag.

Det er aldri kjedelig og uten overraskelser på sommerleir, det skal være helt sikkert!