– Diabetes definerer meg ikke som person

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? 

− Det er når utstyret ikke fungerer som det skal. Naturligvis vil utstyret aldri bli 100 % feilfritt, men likevel tar jeg meg i å bli ganske frustrert når sensor svikter eller slangen blir tett.   

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? 

− Jeg føler meg heldig som ikke har slitt med psyken. Likevel kan jeg kjenne på hverdagslige skuffelser, og til tider lav motivasjon til å oppnå best mulig blodsukker. Diabetesen kan være uforutsigbar og krevende, uansett om man gjør nøyaktig det samme som dagen før, betyr ikke det at blodsukkeret vil oppføre seg likt. Man er faktisk ganske rå som står i denne sykdommen 24 timer i døgnet, hver eneste dag livet ut. Det er hvert fall noe jeg må bli flinkere til å minne meg selv på! 

− Hvor åpen og synlig er du? 

− Jeg synes selv jeg er ganske så åpen og synlig, da jeg går rundt med sensor og pumpe på kroppen til enhver tid. Jeg føler ikke at diabetesen definerer meg som person, og ønsker heller ikke at dette er det første venner og familie skal tenke på.  

− Hva motiverer deg? 

− Det som motiverer meg til å ha best mulig blodsukker, er at jeg ønsker å være frisk og rask så lenge jeg lever. Familie, venner og kjæreste motiverer meg også. Ikke minst så motiveres jeg av tanken på å få barn i fremtiden.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? 

− Jeg elsker å lage mat, jeg er glad i mat, og synes det er spennende og interessant. Jeg er takknemlig for muligheten jeg har fått til å få lære mye om mat, gjennom mange timer hos klinisk ernæringsfysiolog. Og jeg gleder meg til å lære mer.  

− Hva med fysisk aktivitet? 

− Jeg har alltid vært fysisk aktiv, både før og etter jeg ble diagnostisert. Jeg har spilt håndball, fotball, gått på boksing, dans, og gått et år på seil, surf og kite-linje på folkehøyskole. Det som gir meg mest glede er å gå på fjellet. Om vinteren står jeg mye på ski, og har de siste årene blitt veldig glad i randonee. Om sommeren elsker jeg å gå i fjellet. I fjor ble det en seksdagers tur, hvor målet var å krysse Hardangervidda. Turen ble tolv mil totalt, og på det meste besteg vi ca. 1400 høydemeter på én og samme dag med 28 kilos sekk på ryggen. Det er litt mer komplisert å gjennomføre slike turer når man har diabetes. Men så lenge man går med venner som vet hva de skal gjøre hvis blodsukkeret blir lavt, venner du ikke er redd for å spørre om en fem minutters sittepause, så går det fint! Jeg er takknemlig for at jeg har helsen, muligheten og gode venner til å gjennomføre aktiviteter som dette.   

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? 

− Først og fremst at folk tror jeg har diabetes grunnet dårlig kosthold. Andre fordommer dreier seg om at folk «vet» bedre, og at de har gjort seg opp tanker om hva jeg kan spise og ikke kan, hva jeg burde gjøre og hva jeg absolutt ikke skal gjøre.  

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes? 

− Det må være at min far møtte sin nåværende samboer i sammenheng med at jeg fikk diabetes. 

− Og det verste? 

− Det verste er kanskje når jeg kjenner på at diabetesen begrenser meg. Har ikke vært i en slik situasjon på en god stund, men husker at jeg måtte sitte på benken gjennom håndballkamper, fordi blodsukkeret ikke ville ned.