1923: Året da Banting fikk Nobelprisen og første nordmann fikk insulin

Før 1921 var de uheldige som fikk diabetes type 1, ventet å dø i løpet av få år. Det var i beste fall, og dersom de fulgte den eneste kjente behandlingen på den tiden: en ekstrem sultekur med minimalt av karbohydrater.

Men så, sent på året i 1921, nådde den unge og ivrige kanadiske forskeren Frederick Banting målet. Han og assistenten, medisinstudent Charles Best, klarte å dra et ekstrakt ut av bukspyttkjertelen til en hund. Dette var insulin – et stoff som forskere før dem hadde påvist at var knyttet til diabetes.

Gjennombrudd i 1922

Deretter gikk det raskt. Allerede 11. januar 1922 – dagen vi markerer som insulinets dag – ble insulin gitt til et menneske for første gang. Den fortvilte faren til 14 år gamle Leonard Thompson godtok at den døende sønnen på bare 29 kilo skulle være prøvekanin ved universitetssykehuset i Toronto. En «brun, tjukk, smørje» ble sprøytet inn i gutten. Det var slik hans behandlende lege beskrev den aller første dosen av ektraktert insulin fra en ku som ble satt på et menneske.

– Vi kunne knapt skjule hvor spente vi var, erindret Banting i memoarene sine, og beskrev hvordan blodsukkernivåene til Leonard sank, mens ketonnivået dessverre forble uendret. Gutten fikk dessuten en byll på armen, en allergisk reaksjon, og behandlingen ble satt på vent.

De neste dagene jobbet den erfarene biokjemikeren James Collip for å lage et renere ekstrakt insulin. Dette ble prøvd på Leonard 23. januar og hadde dramatisk bedre virkning. Leonard frisknet til, og både blodsukker- og ketonnivåer sank.  

Leonard var i ettertid litt inn og ut av sykehuset og på og av insulin. Men etter hvert fikk han stabil tilgang og lærte seg å selv sette 85 enheter insulin hver dag. Han levde til han var 27 år gammel, da han døde etter sterk påkjenning av influensa og lungebetennelse. 

Krangel og uenighet rundt Nobel-prisen

De fire mennene som har fått æren for oppdagelsen, var alt annet enn enige og vel forlikte. En artikkel beskriver oppfinnelsen av insulin som en fortelling om «sprit, paranoia og blåveiser». Banting var en mann med temperament, og én historie vil ha det til at han en gang slo til Collip fordi han truet med å kapre hele insulinprosjektet. Etter det skal Banting ha trøstet seg med spritflaska da uenighetene for en tid bremset utvikingen av oppdagelsen.

Men insulinbehandlingen vakte enorm oppsikt da den ble kjent i 1922. Forbløffende leger som fikk teste insulin, erfarte at pasienter som hadde vært levende lik, våknet opp og ble helst friske. Erfaringer om bruk av vidundermedisinen ble slått opp på verdens avisforsider, også i Norge.

Nå var spørsmålet hvem som skulle ha æren? I tillegg til å være på kant med Collip, mente Banting at universitetets professor i fysiologi John Macleoud forsøkte å ta for mye ære. Macleoud var Bantings veileder, og også den som fordelte midlene og godkjente forskningen. 

Klikk på bildene for å se dem større

Da det ble annonsert at Nobelprisen for 1923 skulle deles mellom Banting og professor Macleoud, var begge mennene raske med å reagere. Banting annonserte at han ville dele sin pris med assistenten Best, mens Macleoud valgte å anerkjenne Collip ved å dele prisepengene med ham.

Banting forble irritert på Macleoud resten av livet, men skal ha mildnet litt overfor Collip med årene.

– Best og jeg ville ikke ha oppnådd en fordømt ting uten Collip, skal Banting privat ha innrømmet i ettertid.

Banting er til dags dato, med sine 32 år under prisutdelingen, den yngste som har fått Nobelprisen i medisin. Han ble siden kjent som en dyktig amatørmaler og tjenestegjorde med sin medisinske kompetanse under 2. verdenskrig. Det var i den forbindelse at han døde i en flyulykke i 1941, bare 49 år gammel.

Skandinavia var tidlig ute

Insulinbehandlingen kom raskt til Skandinavia, takket være de danske fysiologene August og Marie Krogh. De besøkte Universitetet i Toronto i 1922 og tok med seg rettigheter til produksjon fra Canada hjem til Danmark. Der etablerte de Nordisk Insulinlaboratorium, i dag kjent som Novo Nordisk.

Allerede 13. mars 1923 fikk den første danske pasienten insulin. Han døde dessverre. Den første insulindosen i Norge ble satt i mai 1923, og gikk til en ung gutt. Dette ifølge Diabetesforbundet egen ildsjel, Jak Jervell, som hørte historien fra faren sin, Anton. Anton Jervell skal ha vært til stede som ung lege den gang første dose ble satt i Norge. 

– Far fortalte meg om den viktige hendelsen som gjorde et sterkt inntrykk på ham, sa Jak Jervell til NTB i forbindelse med Norsk diabetesforum i 2003.

Kilder: Novo Nordisk, TVOntario, American Diabetes Association, Sage Journals, Science Direct, Encyclopedia Canada, 80 år siden insulin kom til Norge i Tidsskriftet Den norske legeforening  og Hvem oppdaget insulinet - artikkel av Oddmund Søvik i Tidsskriftet Den norske legeforening