Personer med diabetes skal få tettere oppfølging fra fastlegen

– 1. mai blir en milepæl for pasienter og deres fastleger, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, da hun presenterte endringene. 

Formålet med endringene er å styrke fastlegeordningen, og at brukere med større helsebehov skal få tettere oppfølging.

Her kan du se en video av pressekonferansen

Hva betyr endringen for deg som pasient? 

Det er det såkalte «basistilskuddet» til fastlegene som skal endres. Det innebærer at potten for tilskudd styrkes med 720 millioner årlig, og at legene får mer i tilskudd for visse pasientgrupper.

Kronikere, som personer med diabetes type 2, er én av målgruppene for endringen.

– Har du, som pasient, stort behov for oppfølging, får legen mer penger. Det får de for å sette av nok tid til deg og gi deg mer oppfølging, forklarte statsråd Kjerkhol.

Rundt 250 000 personer står nå uten fastlege, og tidspresset på mange fastlegekontor rammer særlig personer med kronisk sykdom. Forbundsleder Cecilie Roksvåg håper at endringen vil gi fastlegene mer tid til diabetespasientene.

– Alle med diabetes type 2 må få en fullstendig årskontroll, og den veiledningen de trenger for å leve godt med sykdommen. Det vil gi brukerne mer trygghet og forebygge komplikasjoner. Det er bra for brukerne og for samfunnet, sier  Roksvåg.     

Legene er skeptiske

Flere leger har uttalt seg kritisk til endringen, blant andre Legeforeningen og Norsk forening for allmennmedisin. De mener ordningen er for lite treffsikker med tanke på å bedre oppfølgingen, og fører til uforutsigbare inntekter for den enkelte lege.  

Også leger i Diabetesforbundets medisinske fagråd er skeptiske. Fastlege i Kristiansand, Ole Strand, er redd ordningen slår skjevt ut fra lege til lege.

– Dette vil sannsynligvis skape mye misnøye blant fastlegene, og mange vil, med rette eller urette, føle seg urettferdig behandlet, sier Strand.

Ordningen stimulerer heller ikke legene til å yte ekstra hjelp til dem med store behov, som diabetespasienter, mener Strand.

– Det ville vært mye mer treffsikkert å innrette takstsystemet slik at fornuftige medisinske tiltak honoreres godt. Det vil gi incitament til å levere gode medisinske tjenester til folk med kroniske sykdommer og omfattende behov , en kategori mange diabetespasienter faller inn under.

Også Emelie Svensson, fastlege i Alta, mener ordningen er for lite treffsikker.

– Dette kan fort føre til en skjevfordeling av midler, sammenliknet med takster i forbindelse med tidkrevende eller komplisert arbeid. Det er vanskelig å si noe om hvordan det vil bli på gruppenivå for pasienter med type 2, men vi ser jo at det kommer mer og mer diabetes type 2 blant yngre befolkning. Det fører da ikke til ekstra basistilskudd, sammenliknet med en eldre befolkning på pasientlisten. Det kan føre til at fastleger må øke antall pasienter på sin pasientliste, som da gir mindre tid per pasient, totalt sett, sier Svensson.

Diabetesforbundet etterlyser flere tiltak

Diabetesforbundet mener at endringen i basistilskuddet bare kan være ett av flere kraftfulle tiltak for å styrke fastlegeordningen:

– Diabetesforbundet er glad for at personer med kronisk sykdom og større helsebehov prioriteres av regjeringen, men vi trenger flere tiltak og en mer helhetlig plan for å styrke fastlegeordningen, sier forbundsleder Cecilie Roksvåg.  

15. april legger det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget for fastlegetjenesten frem sine anbefalinger for å styrke fastlegeordningen.