Svarer om sensor-innstrammingene

– Dere peker på manglende dokumentasjon av effekten av CGM. Ligger det noen annen faglig vurdering til grunn for innstrammingene, eller brukermedvirkning? 

– Vi fikk gode faglige innspill, men involverte ikke brukere før vi sendte ut brevet til sykehusene. Faglige innspill har vi fått fra fagfolk i våre regioner, blant andre diabetesleger og de som har ansvar for tildeling av behandlingshjelpemidler. Innspill kommer også fra de som jobber med innkjøpsprosessen rundt CGM. I denne innkjøpsprosessen er brukere involvert, og der det er gode diskusjoner om bruk og nytte av CGM. Brukere med diabetes type 1 forteller at CGM er en viktig del av behandlingen. Noen med diabetes type 2 har trolig også behov.

Nå kommer det en prosess med metodevurdering av CGM, som også innebærer brukermedvirkning.

– Hvordan kan dere anslå en tilsvarende kostnadsøkning og over dobling i CGM-kostnader innen 2028 når nærmere 90 prosent av alle med diabetes type 1 allerede har fått tildelt sensor?

– Det er klart at estimatet er svært usikkert. For tiden jobbes det med en anbudsprosess for anskaffelse av nytt utstyr, og mye avhenger av pristilbudene – det kan bli dyrere, eller det kan bli billigere.

Men nå er det det mange sterke stemmer, blant andre Diabetesforbundet, som argumenterer for tildeling av CGM også til dem med type 2. Hvor mange pasienter med type 2 som har CGM i dag vet vi ikke, det er ikke registrert så godt som vi skulle ønske. Men det er jo svært mange flere som har type 2 diabetes enn type 1, og hvis bare en liten andel av disse får CGM, kan kostnadene øke vesentlig. En annen bekymring er dette med bytte av utstyr. Vi har heller ikke detaljerte tall på hvor mye bytte det er av utstyr og hvor store kostnadene er, men vi registrerer at mange ønsker å bytte til dyrere utstyr og er bekymret for økte kostnader også av denne grunn.

– Du sier kostnadstaket for diabetesutstyr ble nådd altfor raskt. Hvordan skjedde det?

– Da avtalen om utstyr kom i 2018, var den tilpasset et volum for å tildele CGM bare til barn under 18 år. Så begynte også voksne å få tilbudet og vi nådde kostnadstaket mye raskere enn vi skulle. I den nye innkjøpsprosessen nå, jobber man for at det ikke skal skje igjen.

– I brevet skriver dere at det skal være «god klinisk indikasjon» for tildeling av sensor til personer med diabetes type 1? Hva innebærer det?

– Når det gjelder pasienter med type 1, så ser vi at de fleste har medisinsk nytte av CGM. Vi vil ikke lage for stramme retningslinjer, men bruke en ordlyd vi håper leger og fagmiljøet kan bruke på en god måte.

– Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes anbefaler at «personer med diabetes type 1 bør vurderes for bruk av kontinuerlig vevsglukosemåler». Hvordan har dere vurdert retningslinjen når dere har utformet de nye føringene?

– Vi leser retningslinjen åpent, og skjønner at den blir lest veldig forskjellig. Ordlyden er uspesifikk, og vi mener dette kan tolkes som at det skal være god klinisk indikasjon for tildeling av CGM også til personer med type 1. For dem med type 2 er det ikke konkrete råd om CGM i retningslinjen.

Helsedirektoratet er representert i Nye metoder for metodevurdering av CGM. Ettersom det kun er spesialisthelsetjenesten som tildeler CGM, mener vi at Nasjonal faglig retningslinje egentlig burde rette seg etter hva som er tilbudet i helseforetakene, ikke omvendt.

Hva med insulinpumper, er det planlagt innstramminger her? Og hvordan påvirkes pumpebrukere som ønsker dyrere CGM for å få et closed loop-system?

– Det er ikke gjort endringer for tildeling av insulinpumpe. Vi er klar over at disse ofte er knyttet til CGM-utstyr, men det må vurderes for den enkelte pasient om nytten av dyrere utstyr sannsynligvis vil gi vesentlig bedre blodsukkerkontroll.

Er det nå slik at ingen med diabetes type 2 skal få CGM? Hva med de som bruker insulin?        

– Vi opererer ikke med anslag om at ingen med diabetes type 2 skal få CGM, men jobber med et anslag om at antallet «ikke skal øke vesentlig». Det skal være god medisinsk indikasjon for at pasienter med diabetes type 2 får CGM. Vi kan ikke si at alle med type 2 som har insulinkrevende diabetes skal få CGM – det vil omfatte for mange. Vi diskuterer hva som skal ligge til grunn for at pasienter med type 2 får CGM, men jeg vil ikke forskuttere hva som skal til før vi har avklart det. I første omgang har vi nå bedt fagmiljøene i sykehusene om å vurdere dette strengt mens vi høster informasjon. Etter hvert vil vi sende mer detaljerte råd i et oppdatert brev til sykehus om hvordan de bør vurdere pasienter med type 2. Generelt kan jeg si at vi tenker at høyt blodsukker i seg selv ikke er et argument, men at det også må vurderes om det er store svingninger i blodsukkeret og mange episoder med lavt blodsukker. Dette er gruppen med diabetes type 2 som vi tenker CGM kan være aktuelt for.

Les mer: Disse med type 2 mener Diabetesforbundet bør få CGM

– Har dere anslag for hvor lang tid det tar å få en metodevurdering av CGM?

– Vi starter en prosess med Nye metoder nå. Vi ser for oss at det blir separate prosesser for type 1 og 2 diabetes. Vi jobber for at det skal gå raskest mulig og håper det ikke tar for lang tid – men prosessen tar ofte ett år. Metodevurderingen ser generelt på nytten av CGM versus fingermåling – den handler ikke om å teste noe i praksis, og vi vurderer forskning på CGM med tanke på redusert dødelighet, langtidskomplikasjoner, lavt blodsukker og amputasjoner. Innstrammingene for tildeling varer fram til metodevurderingen er på plass.

– En evaluering konkluderte med at Nye metoder «ikke kan sies å fungere etter hensikten når det gjelder medisinsk utstyr». Hvor sikker kan man da være på at CGM blir tilfredsstillende metodevurdert?

– Hovedkritikken mot Nye metoder vedrørende dette, er at det ikke er gode nok mekanismer for å velge ut hvilke metoder systemet skal metodevurdere. Jeg tror systemet vil kunne gjøre gode vurderinger, og at vi får vurdert om nytten av CGM står i forhold til prisen. I vurderingskriteriene ligger jo også nytte, med livskvalitet som et av måleparameterne, som for eksempel det å unngå amputasjoner. Det blir spennende å se hvordan metodevurderingen slår ut.

– CGM finansieres av sykehusene, mens «gammeldags» fingerstikkmåling finansieres av Helfo over blåresept-ordningen. Nå når Helfo sparer på at færre måler i fingeren, burde ikke midlene bli overført til sykehusene for å finansiere CGM? I så fall, er dette noe dere jobber for å til?             

– Ja, vi opplever at vi er blitt sittende igjen med regningen. Det er gjort forsøk på å få andre enn helseforetakene til å finansiere diabetsutstyr. Vi har spurt om annen finansiering kan vurderes, men ikke fått gehør. Overfor Helsedirektoratet har vi argumentert med at det ikke er riktig at spesialisthelsetjenesten skal ta hele regningen for CGM, når det er slik at utstyr til måling av blodsukker med fingerstikk finansieres over blåresept-ordningen.

– Til slutt: Ønsker du å tilføye noe som du mener er viktig i denne saken?

– Vi skjønner at godt utstyr er viktig i diabetesbehandlingen, men vi regionale fagdirektører har også et ansvar for å se på helheten i pasientomsorgen under ett. Bruker vi 2,5 milliarder på diabetesutstyr, er det 2,5 milliarder vi ikke kan bruke på annen pasientbehandling. Derfor må vi også prioritere innenfor tilbudet til pasienter med diabetes, spesielt siden CGM-utstyret viser seg å være så kostbart som det er. Så prøver vi å være så ryddige som mulig og ha gode prosesser. Vi ønsker å være konkrete, gi god informasjon og formidle at vi ikke har satt en «hard stopp», men at det er nødvendig med kriterier for å holde kontroll på kostnadene og se alle pasienter under ett.