Desirée Fossum Hallerud
Alder: 22
Har hatt diabetes type 1 i ni år
Fra Moss
Studerer bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim
Har diabetestatoveringer fordi: − Diabetesen er en del av meg. Tatoveringen er en hyllest til insulinet. Jeg hadde jo ikke klart meg uten insulin.
Se og les flere historier bak lesernes tatoveringer sist i artikkelen
– Det høres kanskje rart ut, men hvis jeg kunne valgt bort diabetesen, er jeg ikke sikker på om jeg ville gjort det. Den har på en måte blitt en del av meg, sier Desirée Fossum Hallerud.
Desirée Fossum Hallerud har hatt diabetes type 1 i ni år. Dagen hun fikk diagnosen, 27. mars, markeres hvert år, sammen med venninner.
Det høres kanskje rart ut, men hvis jeg kunne valgt bort diabetesen, er jeg ikke sikker på om jeg ville gjort det.
– Da gjør jeg noe koselig med venninner – gjør litt moro ut av det, rett og slett.
22-åringen har et avklart og greit forhold til sin diabetes.
– Jeg synes ikke det er noe flaut eller føler meg annerledes, og jeg har ikke noe behov for å skjule at jeg har diabetes.
Åpen om diabetesen
Desirée har alltid vært åpen om diabetesen, helt siden hun fikk diagnosen da hun var ni år gammel.
– I 7. klasse lagde jeg en powerpointpresentasjon fordi jeg ville at de i klassen skulle vite. Jeg har alltid vært ganske selvstendig, og har insistert på å klare diabetesen selv, fordi jeg ikke ville være avhengig av mamma og pappa for å få det til. Men de har alltid støttet meg og hjulpet meg hvis jeg har trengt hjelp, understreker hun og legger til:
– Jeg vil på en måte ha styringa selv – det er jo jeg som skal leve med det, så da må jeg takle det.
Sin første diabetestatovering fikk Desirée i 2019. Da tatoverte hun inn budskapet «I’m greater than my highs and lows» på overarmen.
– Jeg hadde sett den på en venninne av meg som har diabetes, for noen år siden, og likte den godt. At jeg tok den tatoveringen, skjedde litt spontant, jeg sa det ikke til mamma eller noen. Jeg ringte dem på Facetime etterpå, og viste den fram. De er ikke superfan av tatoveringer, men likte den godt. Jeg synes den sier noe om meg – at jeg er mer enn diabetesen min. Også valgte jeg en bevisst plassering, på bicepsen, for å symbolisere styrke.
Kan jeg med diabetes ta tatovering?
– Dersom du har god kontroll på din diabetes, og du ellers er sunn og frisk, er risikoen med en tatovering eller piercing den samme som for en person uten diabetes. Uten kontroll på blodsukkeret, kan piercing og tatovering forårsake infeksjoner, dårlig sårheling og arr, sier Nina Rye, rådgiver på Diabeteslinjen. Hun kommer også med følgende tips:
– Unngå tatovering på steder du ofte injiserer insulin, for å unngå å få blekket i blodbanen og øke helsemessig risiko. Blekket kan inneholde giftige stoffer. Man må heller ikke tatovere eller pierce områder med dårlig blodsirkulasjon.
Hyllest til insulinet
I vår bestemte Desirée seg for at hun ville ha enda en diabetestatovering. Denne gangen ville hun ha en større tatovering, der diabetesbudskapet kom enda tydeligere fram.
Tatoveringen var nøye planlagt. Desirée ønsket seg en symbolsk tatovering, en hyllest til insulinet som holder henne i live. Resultatet ble et motiv som forestiller et insulinglass med en blomsterbukett oppi.
– Blomsten som spirer og holder seg i live på grunn av insulinet, er meg. Jeg hadde jo ikke klart meg uten insulin. Tatoveringen er en hyllest til insulinet, samtidig liker jeg godt blomster og ønsket å ha med det.
Blomsten er heller ikke tilfeldig valgt.
– Det er en bukett med fioler. Jeg har bursdag i februar, og fioler er februarblomsten, så det er min bursdagsblomst.
Tatoveringen er plassert på høyre side av Desirées overkropp. Egentlig hadde hun sett for seg en mindre tatovering, men sammen med tatovør Silje Torgerhagen ble hun enig om at tatoveringen skulle gjøres større.
– Tatovøren anbefalte å ha den litt større, hun mente at den ville se bedre ut da. Hvis den hadde vært mindre, ville den blitt litt mer utydelig. Jeg er fornøyd med resultatet, jeg likte den godt i den størrelsen, også fordi vi fant en god plassering, sier Desirée.
Desirée gjorde research i forkant, og så på mange ulike tatoveringer på pinterest. Bildene hun fant, sendte hun til tatovøren i forkant. Tatovør Silje laget en skisse basert på bildene, og sammen ble de to enige om hvordan tatoveringen skulle se ut.
Desirée legger ikke skjul på at det gjorde vondt å bli tatovert.
– Det var vondt, ja. Men det er en type smerte som går fint. Det gjør vondt akkurat når hun er borti huden med maskinen, men smerten går fort over. Og det var verd det. Det har grodd veldig fint, og jeg er veldig fornøyd.
Desirées 3 råd
1. Hvis du synes det er vanskelig å fortelle at du har diabetes, er en diabetestatovering til god hjelp. Den gjør at folk spør, og da er det lettere å fotelle.
2. Tenk at tatoveringen er noe unikt med deg - det er tross alt bare 0.5 prosent av befolkningen som har mulighet til å ha en slik tatovering.
3. En tatovering er noe som skal være på kroppen din for alltid. Derfor er det viktig å ta en tatovering du er komfortabel med - om den er stor eller liten.
Handler om aksept
Desirée lever et godt liv med sin diabetes. Hun er bevisst på å ha en positiv innstilling både til livet og diabetesen – livet med diabetes.
– Diabetesen er jo en del av meg. Jeg prøver alltid å se det positive ved negative ting. Så jeg tenker – hva er det positive ved å ha diabetes? For hundre år siden døde de som hadde diabetes. Og for 40 år siden måtte personer med diabetes leve et liv med mange restriksjoner. Jeg er heldig som har diabetes i dag – jeg kan leve et liv nesten helt som alle andre. Samtidig har diabetesen noen positive sider også. Jeg har blitt mer strukturert, blitt mer bevisst på hva jeg putter i kroppen min, ha et variert og sunt kosthold og være aktiv. Jeg husker en diabeteslege som en gang sa til meg at alle burde ha litt diabetes iblant – da er du nødt til å ta vare på kroppen din. Jeg har lyst til å bli gammel og til å være frisk og rask – og det påvirker livet jeg lever.
For Desirée handler det om aksept.
– Jeg tenker man må akseptere det man ikke får gjort noe med, selv om det er vanskelig. Selvfølgelig har jeg også dager hvor det er kjipt, og jeg ikke kan spise vaffel fordi blodsukkeret er høyt. Men da tenker jeg at jeg kan spise vaffel en annen dag.
Og apropos vaffel – Desirée er veldig glad i vafler. Faktisk så glad i vafler at hun også har skaffet seg en tatovering av et vaffelhjerte.
– Jeg er fra Moss, og der er jo pølser i vafler en greie. Jeg elsker vafler, så da ble det en tatovering av meg. Moren min kommenterte det også: Jeg kjenner ingen som kler et vaffelhjerte like godt som deg, he he.
Mens hun var i farta, tok Desirée også en tredje tatovering.
– Jeg tatoverte inn fødselsdatoen til besteforeldrene mine. Jeg er veldig glad i dem, og ønsket å hylle dem på denne måten.
Lesernes tatoveringshistorier
Jeg tok denne fordi jeg ville ha tatovering, og det er en veldig fin og synlig opplysning om hvilken sykdom jeg har. Fikk også med litt verktøy, fordi jeg utdanner meg til bilmekaniker og er veldig interessert i det faget! Veldig fornøyd med denne! Vegar Hansson
For drøye ti år siden, på vår niende bryllupsdag, overrasket min elskede Martin meg med å ha tatt en tatovering på magen. Motivet var okseguden Apis, logoen til Novo Nordisk, produsenten av insulinet som til da hadde holdt meg i live i 30 år, nå 40.
Før jeg nylig fikk insulinpumpe, tok jeg de fleste sprøytene mine på magen, tilsvarende der tatoveringen hans var. Tatoveringen var til ære for meg. «Jeg vet du har tatt mange flere nålestikk i magen din, men jeg fikk i det minste 10 000 stikk på én gang, da!»
Anne Kristin Hagesæther
Jeg tok min tatovering med «infinity» siden type 1 er noe som alltid (foreløpig) vil være her. Jeg valgte jaktfugler siden de er sterke og har «stå-på-vilje», men fortsatt må kjempe hardt for å overleve. Som man noen ganger kan føle med å ha diabetes type 1, eller diabetes generelt. Tenkte det var fint å ha den på venstre arm, hvor man ofte tar blodprøver, og da at den ikke er for synlig og ikke for usynlig – for jeg vil vise at det ikke er skummelt å ha diabetes, at man kan leve et liv med det. Tiril Smågesjø Johnsen
Jeg tatoverte meg på høyre side, nedenfor håndleddet, for å kunne ha en synlig tatovering nær puls dersom jeg skulle falle om. Denne ble tatt i 2022. Fikk diabetesdiagnosen i 2000 etter svangerskapsdiabetes.
Det satt veldig langt inne å ta denne tatoveringen. Hadde tenkt på dette i sikkert femten år, men ønsket ikke å merke meg selv med sykdommen. Etter alle disse årene har jeg akseptert diabetesen mer, og er nå totalt åpen om sykdommen. Jeg har fått mange diabetesvenner, og dermed fått et stort fellesskap opp gjennom årene. Bærer i dag stolt denne tatoveringen, og har aldri angret.
Elisabeth Nordvik
Jeg valgte vinger fordi diabetesen ikke skal være et hinder i hva jeg kan gjøre, jeg skal være fri som fuglen. Sverd fordi det er en kamp hver dag, slangen og sverdet er også symbolet på diabetes. Blå farge både for at det er diafarge, og fordi det er min farge. Tatoveringen er tegnet av meg selv. Dessverre så gjorde tatovøren noen feil, men men. Karin Elisabeth Wikestad Ingvardsen
Tok denne kort tid etter at jeg fylte 18 år. Har hatt diabetes i 14 år nå i år, og jeg har slitt veldig psykisk og fysisk med diabetesen i mange år, men har starta å klare den ganske bra. Diabetes er en sykdom som man ikke ser på en person. Skulle det skje at jeg plutselig besvimer ute blant folk, er det lettere å se når jeg har tatoveringen på armen at «ååå, hun har diabetes».
Sofie Norderud Stenby
Denne har min kompis tegnet for meg, jeg fikk diabetes type1 i 1980. Viktig å vise man har det, og jeg liker den veldig godt. Trine Larsen
Da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått diabetes, bestemte jeg meg for å ta en tatovering, fordi det kan være til info for dem som finner meg hvis det skulle skje noe. Det er viktig at man får frem viktig info om deg selv til personer som prøver å hjelpe deg, og ikke minst hvis det er helsepersonell som trenger denne infoen for å hjelpe deg på riktig måte.
Jeg gikk noen runder med meg selv om hvilken tatovering jeg skulle ta, fant flere som jeg likte godt og til slutt sto det mellom to stykker – landet på denne tatoveringen.
Trine Langland
Før brukte jeg plastarmbånd med teksten DIABETES, som måtte byttes ofte, da bokstavene ble borte. Da ble valget lett: En diabetestatovering på høyre underarm. Fornøyd med tatoveringen og skriften, og det er en god investering i min helse. Den har blitt ti år og den er like fin. Annette Borgersen
Min lille tatovering viser diabetes type 1-tilstanden. Denne er på en synlig plass, og viktig for meg når jeg er ute og folk ikke kjenner til sykdommen min, siden diabetes er veldig usynlig sykdom. Kamile Cerniauskaite
Jeg tok denne på håndleddet mitt, så helsepersonell og andre lett kan se den om de finner meg bevisstløs en plass. Den er formet som et evighetstegn, da det til nå ikke finnes noen kur som kurerer diabetes type 1. Michelle Kaser
Dette er min diabetestatovering, som også er en trygghet for meg. Jeg hadde i lange tider hatt lyst på en slik tatovering, og etter mye fram og tilbake kom mine foreldre til meg og sa at denne ville de gjerne spandere på meg. En tatovering som både er fin og som kan redde livet mitt. Ingrid Jeppestøl
Diabetes er en usynlig sykdom, som det blir snakket for lite om i samfunnet. Denne tatoveringen gjør at jeg kan føle meg trygg om noe uforutsett skulle skje knyttet til min sykdom. Hvorfor gjemme bort en sykdom, når man kan bære den med stolthet. Synne Olufsen
Jeg tok min diabetestatovering på håndleddet. Om jeg skulle være så uheldig å besvime/trenge hjelp i offentligheten, vises den godt. Tok rød skrift da det representerer blod. (Har vært mange stikk i fingeren opp igjennom årene). Tok den også fordi jeg et stolt av meg selv for å ha taklet sykdommen med alle opp- og nedturer den bringer. Jeg er 23 år og fikk diabetes i 2005. Tok tatoveringen i 2021, og har designet den selv. Sandra Bjørnerås
Denne tok jeg og pappa samtidig i 2017, året etter at jeg fikk diabetes som 17-åring. Pappaen min har også diabetes, og hatt det siden han var 15 år. Så disse tok vi sammen i tilfelle nødssituasjon, men også for å ha en «matchende» tatovering, da vi begge to er veldig glad i tatoveringer. Emilie Barlien
Alexandra Yksnøy har levd med diabetes siden hun var åtte måneder gammel. Som femtenåring bestemte hun seg for å ta en tatovering som hadde stor betydning for henne, og som hun kunne bære med stolthet. Hilsen mamma Marita Follestad
Når jeg skulle sette igjen et livsvarig merke på kroppen, så ville jeg tatovere noe med mening. Noe som er en del av mitt liv, så da ble det denne. Tatoveringen er også en trygghet, i nødstilfeller kan man enkelt se at jeg har diabetes. Rebecca Fjell Nilsen
Jeg har hatt diabetes i 20 år, runder 40 år rundt hjørnet og tok denne for noen år siden. Det har ikke alltid vært lett å akseptere diabetesen, men da jeg endelig knakk koden på blodsukkerreguleringen, kunne jeg og diabetesen spille på lag, og ikke mot hverandre. Da ville jeg ta en tatovering som symboliserte teamet vi er blitt. Jeg har flere tatoveringer, men det er kanskje denne jeg er mest stolt over. Den sitter på venstre ringfinger, jeg er jo egentlig gift med diabetesen for resten av livet. Margrethe Torp
Jeg tok min aller første tatovering som 17-åring, og da tok jeg denne diabetestatoveringen. Jeg visste som barn at kroppskunst/tatovering var noe jeg absolutt kom til å ta når jeg ble eldre. Tatoveringen er langs høyre hånd, synlig for alle tilfelle jeg noen gang skulle falle om. Alexandra Ziener
Jeg ønsket meg en tattoo, så den første ble en diabetes-tattoo, sånn at folk kan se hva jeg har hvis jeg skulle besvime ute blant folk. Julie Oaland
Tenkte lenge og lagde en del skriblerier før dette kom på armen i 2021. Stolt som en hane av utfallet! Den er såpass synlig at folk støtt og stadig spør om både tattoo og sykdom. Husker det var litt tabu å prate om da jeg var yngre, men synes jo ikke det lenger, heldigvis. Remi Oseth
Jeg var så redd det skulle skje meg noe, og armbånd glemte jeg alltid. Datteren min tatoverte seg, og jeg fant ut at det var ingen dum idé. Hege Henriksen
Bettina Søby Andersen
Her er min diabetestatovering, har hatt den noen år. Tatoveringen har fått mye oppmerksomhet av helsepersonell. Har type 1 og min fødselsdato, tenkte det var kjekt å ha med på tatoveringa. Tove Johansen Rogndokken
Tok denne tatoveringen da jeg fikk påvist type 1 diabetes for seks år siden. Oliver Slettli
Tatoveringen viser tydelig at jeg har diabetes. Den er på høyre underarm og vises godt om sommeren. Vegar Hansen
Denne tok jeg for cirka ett år siden. Jeg bor borte fra hele familien min, og hvis noe skulle skje, er den synlig for folk om jeg ikke skulle være i stand til å fortelle selv hvilken sykdom jeg har. Jeg har alltid vært veldig åpen og ærlig om sykdommen, og syns det var på sin plass å få den på kroppen. Julie Ellingsen
Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
