– Sykdom er en privatsak, jeg er ikke en diagnose

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det er summen av alt og at du går med den i tankene hele tiden. Jeg er av natur en spontan person, men diabetesen krever konstant planlegging.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Jeg fikk diagnosen som åtteåring, og jeg tror den har formet psyken min mye. Vi hadde en i slekten med diabetes som døde blind og med begge bena amputert i ung alder. Dette gjorde meg selvfølgelig livredd.I tillegg til at man hele tiden prøver å være «flink», plages en med masse dårlig samvittighet og selvbebreidelse når det ikke går. Blodsukkeret påvirker også både humør og dagsform. 

− Hvor åpen og synlig er du?

− Alle som kjenner meg vet at jeg har diabetes, men utover det synes jeg det er irrelevant for andre. Det er altfor mange «forståsegpåere» med sterke meninger. Sykdom er en ren privatsak. Jeg vil ikke bli sett på som en diagnose.

− Hva motiverer deg?

− Å beholde livet, ha det så godt som mulig og å føle at jeg mestrer sykdommen. Jeg tenker aldri i lange tidsperspektiver. Det sitter som brent inn i ryggraden at å få et langt liv, ikke er en selvfølge.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg føler det som om jeg har en gammel tante med løftet pekefinger i bakhodet. Så fort jeg spiser eller drikker noe jeg ikke skal, melder skyldfølelsen seg. Heldigvis har jeg fått et mye mindre komplisert forhold til mat som voksen.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Fjøsstellet innebærer minst to intense timer hver morgen. Vann og fôring til dyra, klovstell og møkking, gir beinhardt arbeid for armer og rygg. Og når det er kjeing om våren, er jeg mer i fjøset enn i huset. I likhet med dyra bruker jeg vinteren til hvile, og burde kanskje vært mer aktiv da. Selv om det å være geitebonde både kan være hardt og uforutsigbart, gir samspillet med dyra meg uendelig mye livsglede. De merker med en gang om jeg har en tung dag, og vil gjerne gi både trøst og kos. 

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Jeg har opplevd mye mangel både på kunn-skap og vrangforestillinger, uten at det har vært med vond vilje. Det mest provoserende er folk som tror det kun er å legge om kostholdet og spise sunnere for å bli frisk av sykdommen. Det er også kjedelig å få kommentarer som: «Kan du spise vaffel med brunost?»

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Å få barn og å bli bestemor! At jeg etter et svangerskap med ultralyd hver 14. dag og utallige blodsukkermålinger fikk en perfekt gutt, gjorde meg både stolt og imponert over meg selv.

− Og det verste?

− Å få syreforgiftning, sist høst. Det startet med oppkast og endte med ambulanse og fire netter på overvåkningen. Jeg var helt dehydrert og holdt på å dø. Ifølge mål på insulinpumpa lå blodsukkeret mellom 11 og 14, så det var heller ikke ekstremt høyt. Heldigvis har jeg fått en ny type pumpe som gjør at jeg føler meg trygg på at det ikke vil skje igjen.