– Verste øyeblikk var da jeg målte 25 mmol/l

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det er å finne balansen mellom å kose seg og ha et mest mulig stabilt blodsukker. For eksempel etter en helg med alkohol og annet som utfordrer blodsukkeret, da må jeg bruke mandag til fredag på å innhente meg, og gjerne spise mindre av det som driver blodsukkeret opp.

Det er jo som kjent mye mat og drikke som påvirker blodsukkeret, ting en gjerne vil ha mer av, og det kan jo oppleves som litt «kjedelig» å måtte droppe slike godsaker.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− I veldig liten grad.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg er ganske åpen og synlig. For alle som jeg kommer i kontakt med, så nevnes dette tidlig. Jeg har også stilt opp i flere artikler om diabetes, både
i bladet Diabetes, VG og Romerikes Blad.

− Hva motiverer deg?

− Å leve et godt liv og finne balansen hvor det gode liv oppstår. Det å se at fokus på både matinntak og noe fysisk aktivitet bidrar til riktig blodsukkernivå, er en motivasjon. Mye av samme motivasjon ligger også i at jeg har en elleve år gammel datter med diabetes type 1.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− På den måten at jeg holder meg på rett side av blodsukkernivåene.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Det går alltid i bølger, generelt sett kan jeg bli flinkere. I mange år var jeg god på å gå mye i marka, og jeg trente en del på treningsstudio. Dette er det blitt mye mindre av, og jeg prøver kompensere med å gå mye.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Svært lite.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− At en kan leve et normalt liv.

− Og det verste?

− Den gangen jeg målte 25 mmol/l. I mange år hadde jeg en dårlig regulert diabetes, jeg hadde også lite kunnskap om sykdommen. Jeg bodde i Bergen på den tiden, og spesielt én sommer festet jeg hver dag i to uker.

Rett etter skulle jeg på sydenferie med min sønn, og dagen før avreise var vi på grillfest hos noen venner. En kamerat spør da hvordan det går med sykdommen, og jeg var helt «Njaaaa … vet ikke». Han ba meg sjekke blodsukkeret, og da fikk vi hakeslepp. Jeg la fra meg ølen og vi dro til legevakten. Der fikk jeg råd om å kun drikke vann i de to ukene vi skulle være i Tyrkia. Det klarte jeg, fordi dette satte en skikkelig støkk i meg.