Diabetesen er en livsvenn

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Å holde blodsukkeret jevnt utover dagen. Jeg prøver å unngå mange topper og daler, men i en hektisk hverdag er det en stor utfordring.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Ikke så veldig mye, den påvirket mer i ungdomstiden. Jeg merker at jeg har blitt en mesterplanlegger på grunn av diabetesen, på godt og vondt. Det er vanskelig for meg å være like impulsiv som vennene mine.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Svært. Jeg har fortalt det til alle venner og familie, samt at de fleste på jobb er klar over det. Jeg synes det er greit å ha sagt det i tilfelle noe skjer. Jeg har jo også vært tillitsvalgt i Diabetesforbundet på fylkes- og nasjonalt nivå, så da blir man fort ganske synlig.

− Hva motiverer deg?

− Kjæresten min, venner og familie. Det er viktig for meg å ha et godt forhold til diabetesen, slik at jeg kan være sosial og delta på det jeg vil, uten bekymringer. Jeg ser alltid fram til at det kommer info om nytt diabetesutstyr. Jeg er en forkjemper for å modernisere utstyret vi har fra før, men også å gi hver enkelt muligheten til å velge utstyr selv.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg har hatt diabetes siden jeg var ett år, og det har jo formet kostholdet og forholdet til mat. Jeg unner meg noe godt når jeg har lyst på det, men prøver å unngå mye karbohydrater, da det er slitsomt å få unødvendig høyt blodsukker etter måltider. Det er svært sjelden at jeg spiser søtt pålegg, og jeg drikker så å si kun sukkerfri drikke, med unntak av når jeg har føling.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Fysisk aktivitet er litt vanskelig. Jeg får alltid føling under treningsøktene, og nesten alltid høyt etter. Så blir jeg gjerne lav igjen til natten. Jeg har forsøkt flere løsninger, da jeg er glad i styrketrening og lange turer, men jeg har ikke funnet ut av det enda. Dette påvirker også på jobb, og det har hendt at jeg må spørre en kollega om de kan ta et oppdrag for meg, fordi jeg har føling.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Ikke så mye fordommer, men jeg har opplevd at folk tror det er min egen skyld og at jeg kan trene det bort. Har møtt flere som tror man må sette insulin ved føling, også innen helsesektoren, det er litt interessant.

− Hva er det beste du har opplevd med diabetesen din?

− Alle bekjentskaper og venner jeg har fått via Diabetesforbundet. Man møter så mange likesinnede, spesielt som tillitsvalgt, og det er godt å kunne prate med noen som vet akkurat hvordan man har det. Det er også betryggende at alle i min nærmeste familie har diabetes type 1, slik at jeg aldri er helt alene om sykdommen, og at jeg alltid har kunnet støtte meg på mamma og pappa.

− Og det verste?

− Da jeg var på kanotur med klassen på ungdomsskolen, veltet kanoen jeg satt i, slik at insulinpumpa kortsluttet og ikke virket. Jeg ble veldig stressa og redd, men hadde pappa der som beroliget meg og fortalte meg hva jeg skulle gjøre. Hadde med insulinpenn i tilfelle noe sånt skulle skje, slik at jeg fortsatt kunne være med på turen.