Feriestress og førstegangsbruk

Sommerferien står for tur, og for første gang på to år kan vi endelig utvide feriehorisonten skikkelig igjen – med alt det måtte innebære. For ikke bare skal reisemål bestemmes, flybilletter og hotell bestilles, det er også veldig mye annet å huske på.

Er passene fortsatt gyldige? Er reiseforsikringen på plass? Har ungene vokst ut av badetøyet, og har svigers sagt endelig ja til å vanne potteplantene mens vi er borte? Et hav å holde orden på, og vi er vel litt ute av trening.  

Men ikke fortvil, høyt stressnivå før ferie er en naturlov, og det er likhet for loven. Det fikk en bekjent av meg erfare da hun skulle på universitetssykehuset for å få sin første insulinpumpe. Riktignok er dette elleve år siden, men en spinnvill historie holder seg som årgangsvin.

I sykehuskorridorer er tempoet høyt, det har de fleste av oss opplevd. Min bekjente, Gry, hadde fått time rett før startskuddet på fellesferien, og korridortempoet var da naturligvis enda litt høyere, stemmer og morgenfrisyrer likeså. Ikke bare var det pasienter å ta seg av, i sykehusansatthoder surret nok de samme, uunngåelige stresstankene like travelt som hos alle andre nå rett før ferien:

«Har jeg husket reiseforsikringen? Potteplantene? Helsetrygdekortet? Når var det flyet skulle gå igjen?»

«Vær så god, kom inn og sitt ned», smilte diabetessykepleieren.

Gry var nervøs, det var så mye teknisk å sette seg inn i for en 67-modell. Pumper er vel først og fremst noe en fyller opp flytemadrasser med, ikke noe som skal stikkes i kroppen … Men sykepleieren hadde insulinpumpa klar på kontorpulten. Den så slettes ikke så farlig ut der den lå og blomstret blant ernæringstabeller, skjemaer, blodtrykksmålere og en reisebrosjyre over Hellas.

Diabetessykepleieren gikk gjennom de tekniske ritualene, steg for steg. Hvordan pumpa skulle fylles, festes med slange på magen, hele sulamitten. Så var det Gry sin tur til å prøve, samme prosedyre, det gikk som en lek. Men nybegynnerflaks betyr ikke at du er uteksaminert, Gry måtte jo få med seg bruksanvisningen også, for sikkerhets skyld.

Bruksanvisning? Nei, noe sånt fantes ikke. «Men jeg kan skrive det ned for deg», tilbød sykepleieren seg og tryllet fram penn, papir og førferiens hurtigste håndskrift.

«Sånn. Også må du huske at om fem dager skal du fylle og feste pumpen selv. Poliklinikken har stengt hele neste uke pga. ferie, men her har du mobilnummeret mitt, i tilfelle krise», betrygget sykepleieren.

Fem dager gikk, og Gry skulle nå til pers på egenhånd. Hun syntes hun hadde klart å memorere det hele greit. Men allikevel, det var en liten jungel av dingser, kanyler, slange, reservoar, batteri og innskyter å holde styr på. Alle delene som lå foran henne, kunne like gjerne vært en kunstinstallasjon av Bjarne Melgaard kalt «Kaotisk ferieplanleggingshode». Men dette var noe helt annet – dette var liv eller død.

Frem med «bruksanvisningen». Sykepleieren hadde jo heldigvis notert ned det hele, steg for steg.

Gry brettet ut det sammenfoldede papiret, og stivnet helt. Foran henne lå noe som lignet et ferdig utfylt kryssord fra norrøn tid, hvor kryssordløseren tydeligvis hadde ridd på hest i vill galopp under oppgaven. Tall, piler, koder og kråketær i fri utfoldelse. Totalt uforståelig.

Men heldigvis kunne jo Gry bare ringe sykepleieren om det ble krise, og dette var krise!

«Riiing, riiing, riiing …», ingen tok telefonen. Ikke første gang, ikke andre, heller ikke sjette. Kanskje ikke så rart, på ferie i Hellas er nok ikke innkommende anrop fra ukjent, norsk nummer første prioritet.

Det var bare å improvisere, tunga rett i munnen. Inn med kanylen, på med slangen, fyll opp reservoaret, eller var det omvendt? Press inn insulinet, eller …? Shit – der var visst hele ukesdosen rett i kroppen på én gang!

Dermed bar det rett på legevakta. Der fikk Gry et glass med knallsterk saft, deretter eskorte til sykehuset hvor hun ble liggende et døgn med glukose intravenøst. Gry kom seg kjapt på beina igjen, og nå – elleve år etter, har hun bestemt seg for å begynne med pumpe igjen. Med bruksanvisning.

Og poliklinikken hvor Gry fikk utlevert pumpa første gang, de la kjapt om rutinene for insulinpumpeopplæring etter denne hendelsen.

Da er det bare å ønske god sommerferie. Og husk, ferieplanleggingsstress rammer alle. Det er nok smart å bruke god tid på ferieforberedelsene og puste med magen, enten du er kong Salomon eller Jørgen hattemaker.