Mor Teresa (1910−1997) var litt av ei heltinne. I India viet hun livet sitt til å hjelpe de trengende, hun åpnet barnehjem og skoler for hjemløse barn, og hun samlet frivillige til å drive dem. Myndighetene så det opplagte behovet for et slikt engasjement, og ga selvsagt finansiell støtte. En skikkelig lavterskelpioner var hun, og et forbilde for helsefrivilligheten.

I Diabetesforbundet finnes det en flott gjeng av samme kaliber, nemlig Diabeteslinjen. Årlig gir Diabeteslinjen støtte, svar og råd rundt livet med diabetes til rundt 5000 innringere. Et liv vi vet kan være tøft og uhåndterbart, enten det gjelder levevaner, regulering av sykdommen, psykiske utfordringer eller rettigheter. Et kjærkomment tilbud når de offentlige helsetjenestene er for presset. Dette viste seg spesielt godt under pandemien, da Diabeteslinjen på forespørsel fra Helsedirektoratet brettet opp ermene og utvidet tjenestene til krampa tok dem.

Sitat

Det eneste som kan bremse pågangsmotet, er mangel på oppmuntring.

Det er slik helsefrivilligheten fungerer, den er ustoppelig og den drives av hjertet. Det eneste som kan bremse pågangsmotet, er mangel på oppmuntring og støtte. Slik som nå.

For det er ikke lenger en selvfølge å se behovet for slikt engasjement. I statsbudsjettet for 2023 foreslår nemlig regjeringen å fjerne den direkte støtten til Diabeteslinjen, og til forbundets arbeid med innvandrerhelse og annet informasjonsarbeid, og heller opprette en søkbar tilskuddsordning.

De vil altså at Diabeteslinjen skal legge bort det viktige arbeidet, og heller delta i en nasjonal «Hvem er flinkest til å skrive søknad»-turnering, der ingen – heller ikke myndighetene – riktig vet hvordan det hele skal fungere. Det eneste som er sikkert, er at det er Helsedirektoratet som skal forvalte ordningen. Et Helsedirektorat som i samme statsbudsjett er spådd et kutt på 30 millioner i driftsbevilgning.

Diafonens logo fra hine hårde dager etter oppstarten i 1998.

I 1998 ble Diabeteslinjen (da kalt Diafonen) startet opp som et prøveprosjekt, og siden har ikke telefonene sluttet å ringe. Og allerede tidlig på 50-tallet, kort tid etter Diabetesforbundets oppstart, var behovet for et helserådgivende lavterskeltilbud en selvfølge. Et sted folk kunne henvende seg med spørsmål om behandling, rettigheter og utfordringer med diabetesen. Akkurat som i dag.

Den gangen het tilbudet «Til og fra leserne», og var ei spalte i Diabetesforbundets medlemsblad, som da het Diabetikeren. Lesernes spørsmål den gang kan virke ganske utdaterte og snåle i dag, det samme gjelder svarene. Men de var oppriktige, og de var nødvendige. Akkurat som i dag.

Her er et par eksempler på slike godbiter fra Diabetikeren i 1952:

Spørsmål: Har vi lov til, vi som er sukkersyke, å sette barn til verden?

Svar: En kan ikke si at det er ansvarsløst av diabetikere å få barn. Livet er fullt av risiko ellers, så denne får en ta med seg også. Men, som før sagt, det er jo ikke nødvendig med en barneflokk på 12.

Spørsmål: Er fedme arvelig?

Svar: Det er en kjensgjerning at de aller fleste fete mennesker har en fet far eller mor eller begge deler. Det må imidlertid huskes at de fleste fete foreldre er fete nettopp fordi de spiser for meget.

Sitat

Lavterskeltilbud som Diabeteslinjen er helt umistelig.

Om 70 år vil sikkert også 2022s innringerspørsmål og Diabeteslinjens svar virke like snåle. For heldigvis, både tida, legevitenskapen, helseteknologi og behandlingsløsninger er i evig, ustoppelig utvikling. Det eneste som forblir det samme, er menneskers behov for svar. Derfor er slike lavterskeltilbud som Diabeteslinjen helt umistelig.

En annen ting som kan virke evig ustoppelig, er Statens inntekter. De samlede inntektene i 2023 vil resultere i et overskudd på 1127 milliarder kroner. Et overskudd som pumpes rett inn i Oljefondet. Og regjeringens omkved, både før og etter statsbudsjettet ble lagt frem, var «Det vil bli stramt!». Jo takk, det har vi merket.

Så med et såpass drøyt overskudd, og med såpass drøye og fiffige forklaringer på kuttet til helsefrivilligheten, har jeg et spørsmål til regjeringen. Svaret vil neppe komme, det er jo ikke deres ansvar å gi kloke og klare svar på menneskers bekymringer, slik som Diabeteslinjen gjør. Men jeg spør nå allikevel: Var det verdt det?

Bli medlem

Som medlem får du lese alt innhold på diabetes.no, inkludert plussaker. Du får også medlemsbladet Diabetes i posten fem ganger i året.