En ny tysk studie av forekomst av diabetes type 1 blant barn under koronapandemien vekker oppmerksomhet. Studien viser økt forekomst hos tyske barn under 18 år i perioden januar 2020 til juli 2021, sammenlignet med tidligere år.
– Vi må huske at selv om det er en økning, er forekomsten fremdeles lav. Det er ikke snakk om stor vekst i antall barn med diabetes type 1, understreker overlege og førsteamanuensis Lars Krogvold ved Barneavdelingen, Oslo universitetssykehus (OUS).
Ingen synlig tendens i Norge
Både Krogvold og hans kollega Torild Skrivarhaug, overlege og professor ved Barneavdelingen, Oslo universitetssykehus, advarer mot å trekke raske konklusjoner. Skrivarhaug er også leder for Barnediatebetesregisteret. Hun påpeker at foreløpige tall for 2021 ikke viser noen økning i antall norske barn med nyoppdaget diabetes type 1.
– Den tyske studien beskriver assosiasjoner mellom koronapandemien og forekomst av diabetes type 1 hos barn. Men vi vet ikke sikkert hva det er vi ser. Det kan være mange årsaker til en slik assosiasjon, påpeker Skrivarhaug.
Først og fremst er det viktig å være klar over at de tyske forskerne ikke vet om barna som ble diagnostisert med type 1 diabetes i 2020-2021 har hatt korona eller ikke. Med utgangspunkt i denne studien er det derfor ikke holdepunkt for å slå fast at infeksjon med covid-19 i seg selv øker risikoen for å utvikle diabetes type 1.
Den tyske studien
Forskerne tok utgangspunkt i tall fra det tyske barnediabetesregisteret (DPV). På bakgrunn av registrert forekomst av diabetes type 1 fra 2011 til 2019 har forskerne beregnet en forventet forekomst i 2020-2021.
Resultatene viser at:
- Den faktiske forekomsten i 2020-2021 var signifikant høyere enn forventet.
- Forskerne forventet en forekomst på 21,2 per 100.000 i 2020-2021. Den faktiske forekomsten var 24,4.
- Det er 15 prosent høyere forekomst av diabetes type 1 enn ventet.
Økt risiko i USA
Det antyder imidlertid amerikanske forskere fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC). De har brukt tall fra amerikanske databaser og observert at risikoen for å utvikle diabetes er høyere blant barn under 18 år som har gjennomgått covid-19 infeksjon enn hos barn som ikke har hatt covid-19. De amerikanske forskerne har ikke skilt mellom type 1 og type 2 diabetes.
– Problemet med denne studien er at forskerne ikke vet hva slags diabetes barna har utviklet. Er det type 1, type 2, forbigående kortisonutløst diabetes eller noe annet? Her må vi være forsiktige med å tolke resultatene, mener Krogvold.
Under pandemien har folk levd isolert hjemme, vært mindre fysisk aktive og spist mer usunt enn de ellers ville gjort. I tillegg har covid medført stress og psykiske belastninger. Alt er risikofaktorer for diabetes type 2.
– Sannsynligvis skyldes økningen i type 2 diabetes blant barn og unge økt overvekt og inaktivitet. Da kan vi håpe at økningen er forbigående, og at situasjonen bedrer seg når hverdagen blir mer normal, sier Krogvold.
Mindre aktivitet, mindre insulinfølsomhet
Når det gjelder covid-19 og diabetes type 1 hos barn, fins flere teorier og mulige forklaringer. Overlege Skrivarhaug peker på at mindre fysisk aktivitet og mer stress kan være årsaker til at type 1 diabetes diagnostiseres raskere.
– Vi vet at fysisk aktivitet er viktig for insulinfølsomheten. Vi vet også at stress og negative følelser påvirker insulinfølsomheten negativt. I en periode hvor barn har levd isolert og vært mindre aktive enn vanlig, er det tenkelig at noen har utviklet diabetes type 1 tidligere enn de ellers ville ha gjort, sier Skrivarhaug.
Virus kan påvirke insulinproduksjon
En annen forklaringsmodell for diabetes type 1 er at noen mennesker er født med en genetisk sårbarhet. Hos noen har sårbarheten ingen konsekvenser, andre utvikler diabetes type 1. Hvorfor? Forskere tror miljøpåvirkning, for eksempel en virusinfeksjon som covid-19, kan stresse betacellene som produserer insulin. Det kan føre til at betacellene lager mangelfullt insulin. Dette er fremmed for kroppen, og vil dermed kunne trigge en immunrespons mot betacellene.
– Dette er teorier. Her trengs mer forskning før vi vet noe sikkert, understreker overlege Krogvold.
De to norske overlegene er samstemte: Det er ikke grunn til å frykte at det å bli smittet av covid-19 vil gi en markant økning i risikoen for å utvikle diabetes type 1.
Her er de helt på linje med sine tyske kolleger. De tyske forskerne konkluderer med at det er mest sannsynlig at det er «indirekte effekter av pandemien» som er årsaken til den økte forekomsten av diabetes type 1 blant barn.