Kjenner du deg noen ganger frisk og andre ganger syk?

Ane Wilhelmsen-Langeland er psykologspesialist og ph.d. Hun har selv diabetes type 1, leder Faggruppe for diabetespsykologi og er psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet. Hun jobber ved Bjørgvin DPS, Helse i Hardanger, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Institutt for Psykologisk Rådgiving.

I bladet Diabetes skriver Wilhelmsen-Langeland om psykologiske sider ved å leve med diabetes.

Det finnes mange normale reaksjoner på å få diabetes. Kanskje sørger du over tapet av funksjoner som var viktige og betydningsfulle, over tap av frihet eller tap av deler av barndommen på grunn av sykdom eller det å ha gått glipp av mye grunnet sykdommen.

Kanskje sørger du over tapet av det du trodde skulle bli en frisk fremtid og alderdom. Kanskje du er redd, sint, frustrert, skamfull eller flau over å ha diabetes. Kanskje vil du ikke vise dette og isolerer deg hjemme, kanskje unngår du å ta medisiner eller sprøyter i offentlighet, fordi du ikke vil fremstå som syk utad, kanskje unnlater du å fortelle om din sykdom til kollegaer, venner og til og med nær familie fordi du er skamfull over å «være syk», du vil bli behandlet som alle andre.

For noen blir livet med diabetes spesielt krevende. De utvikler depresjon, eller får så hemmende angst at de ikke lenger blir med på noe sammen med barna eller vennene sine.

Tanker og følelser har betydning for helsa

Hva du tenker om diabetesen sin, har stor betydning for hvordan livet med den er. Det kan begynne allerede på diagnosetidspunktet. Se for deg to mennesker som nylig har fått diabetes type 1. En av dem tenker: «Livet mitt er over, nå kan jeg likeså godt gi opp alle drømmer, de vil jo aldri bli oppfylt når jeg har fått diabetes». Den andre, som også har fått diabetes, tenker: «Det var godt å endelig få en diagnose, jeg begynte å lure på om jeg var blitt litt tullete. Nå tar jeg én dag om gangen og satser på at livet kan bli innholdsrikt og meningsfylt til tross for sykdom».

Slike umiddelbare reaksjoner på samme sykdom, har stor betydning for veien videre. Følelsen de to sitter med, vil også være svært ulik. Den første kjenner nok på tristhet fordi han tenker at livet nærmest er over, og sørger over alt han tenker at han vil gå glipp av. Den andre personen kjenner på nysgjerrighet, en følelse som er mer av det behagelige slaget.

Psykologien i hvordan en diagnose tas imot, kan ha stor betydning. Ikke bare for hvordan det kjennes å være den som har fått sykdommen, men vi kan også lett forestille oss at veien videre fra diagnosetidspunkt også vil bli svært ulik. Det er ikke sånn at alle med kronisk sykdom får psykiske vansker. Men hvordan du tenker og føler om sykdommen, hvordan du handler ut fra disse tankene og følelsene, har betydning for hvordan det er å leve med diabetes. Det er psykologi.

Hva er egentlig god helse?

Føler du deg mest syk eller mest frisk akkurat nå? Det er kanskje ikke så lett å svare på. Men er du alltid syk? Er du aldri frisk? Kanskje kjenner du deg noen ganger ganske frisk og andre ganger syk? Når du er på jobb og holder en presentasjon kan det hende du føler at du mestrer, at du har kompetanse og at du er anerkjent, likt og dyktig? Kanskje du føler deg frisk når du er ute på tur og merker at du kan gå fortere og fortere, kanskje til og med løpe. Kanskje føler du deg frisk og velfungerende når du lager middag til barna eller barnebarna og når du koser deg i godt selskap.

Samtidig kan det hende at du føler deg ganske syk når du er på legekontroller, når du står i køen på apoteket for å hente ut medisiner eller når du har plagsomme symptomer. Kanskje har du våknet mye i natt og måttet tisse på grunn av for høyt blodsukker, og du føler deg lite uthvilt og som om du har bomull i hodet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sjukdom og lyte». Ut fra denne definisjonen er det ikke mange mennesker som oppfyller kravet til god helse eller det å være frisk. Så kan man spørre seg om det motsatte av å være frisk er å være syk? Er det slik at det er enten eller, eller kan man se på det som et kontinuum der kan man kan være litt av begge deler?

Se for deg en skala, der «frisk» står lengst til venstre, mens «syk» står lengst til høyre.

Poenget mitt er at disse begrepene er flytende, de er konstruerte og de er språklige skiller som egentlig ikke eksisterer. Er du lengst til venstre mot «frisk» eller er du mest mot høyre og «syk»? Kanskje er du midt mellom.

Hva kan du selv gjøre for å føle deg friskere?

Hva du tenker, og hva du gjør har betydning for hvordan det går med deg. Hvordan du hadde det i oppveksten og genene dine, har også betydning, men det er smart å fokusere på det du kan gjøre noe med. En fin huskeregel er sinnsro-bønnen som ble skrevet av den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr (1892-1971):

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre»

Mange bruker mye tid og krefter på det de ikke kan forandre. «Spise og trene seg fri fra diabetes», late som de ikke har diabetes eller bruke mye tid og krefter på å motarbeide sin diabetes og det faktum at de har sykdommen. Dette kan føre til vansker i relasjoner. De rundt deg er opptatt av deg og din helse, og de vil nok ha deg lengst mulig, i best mulig helsetilstand. Derfor kan mange pårørende blir litt masete og bekymrede, og be deg gjøre ting fordi de er redde for deg eller bekymret for deg. Det kjennes ikke godt og kan føre til enda større avstand til dem du er glad i eller motstand mot å gjøre det de ønsker at du skal gjøre.

Forskning viser at det å ha støttende relasjoner har større betydning for helseutfall enn det å redusere blodtrykk, slutte å røyke og bli mer fysisk aktiv. Derfor er det å investere i gode relasjoner kanskje noe av det beste du kan gjøre for deg selv. Du kan for eksempel tenk gjennom svarene på disse spørsmålene:

• Hvilke av dine relasjoner har betydning for din kroniske sykdom eller for din helse? Skriv ned navnene.
• På hvilken måte er disse personene viktige for din sykdom eller for din helse? Skriv ned minst ett punkt per navn.
• Hva kan du gjøre for at disse menneskene skal kunne forstå deg bedre og bli mer støttende for deg?

Dersom det er vanskelig å svare på, kan du tenke gjennom situasjoner som har vært spesielt vanskelige der du skulle ønske at andre forstod deg bedre. Hvem var involvert? Hva skjedde? Hva sa den andre? Hva gjorde den andre? Hvordan følte du deg? Hvordan skulle du ønske at disse situasjonene ble? Hva skulle du ønske at den andre gjorde? Er det noe du kan fortelle de rundt deg som vil hjelpe dem til å forstå deg og hjelpe dem til å være mer støttende for deg i fremtidige vanskelige situasjoner?

Lykke til!